Modellen som er grunnlaget for grafen på bildet over er riktignok utviklet av Norges Bank etter finanskrisen. Men grafen viser at modellen ville varslet om både bankkrisen på slutten av 1980-tallet og finanskrisen i 2008 og 2009.
Sentralbanken mener at modellen også vil kunne varsle om fremtidige kriser er under oppseiling. Grafen illustrerer sannsynligheten for at en krise opppstår ett til tre år frem i tid. Den er tegnet opp med et sannsynlighetsbånd med høyeste og laveste krisesannsynlighet.
Vil ikke tallfeste
Akkurat nå indikerer modellen lav sannsynlighet for en krise noen år frem i tid.
- Man kan studere figuren og lese av på aksen omtrent hvor man er. Men vi har ikke en enkel linje, men et bredt bånd. Vi kommer aldri til å tallfeste sannsynligheten for en krise, sier sentralbanksjef Øystein Olsen til DN.
Fire nøkkelindikatorer for finansielle ubalanser i økonomien er blitt identifisert. Disse danner blant annet utgangspunkt for vurderingen av den motsykliske kapitalbufferen.
Sentralbanken har testet om de fire indikatorene ville kunne varslet kriser i Norge og i andre land. Data fra 16 OECD-land fra årene 1970 til 2013 - som totalt omfatter 27 ulike bankkriser - er brukt for å analysere hvordan de fire indikatorene og enkelte andre variabler har utviklet seg før en finanskrise.
Analysene avslører et systematisk forløp:
- Veksten i kreditt til husholdningene når sitt toppunkt om lag 3-4 år før en krise
- Veksten i kreditt til ikke-finansielle foretak når sitt toppunkt 1-2 år før en krise
- Boligprisveksten når sitt toppunkt rundt to år før en krise
- Andelen markedsfinansiering i bankene, det vil si hvor avhengige bankene er av å hente finansiering i finansmarkedene, når toppunktet rundt to år før en krise
Ifølge sentralbanken bekrefter funnene i analysen at nøkkelindikatorene for finansielle ubalanser er nyttige indikatorer for tidlig varsling av kriser både i Norge og i andre land.
«Bare et verktøy»
De fire nøkkelindikatorene blir så brukt som forklaringsvariabler i den endelige modellen som angir sannsynligheter for at en finanskrise kan oppstå i Norge.
- Det er en nyttig indikator og den sammenfatter størrelser og variabler på en god måte, sier Olsen.
På en presentasjon i regi av Center for Monetary Economics ved BI tirsdag understreket imidlertid sentralbanksjefen at kriseradaren bare er et av mange virkemidler sentralbanken bruker for å oppdage finansielle ubalanser i økonomien.
- Den endelige vurderingen vil alltid være et resultat av Norges Banks faglige skjønn og fange opp kunnskap og hensyn som ikke er tilstrekkelig ivaretatt i modellene våre. Slik sett er modellene bare et verktøy, sier Olsen.
Les også:
- Kan ikke skalte og valte med fridager på den måten
- Kanskje på tide å avvikle høstferien og vinterferien
En «giftig kombinasjon» kan gi global økonomi-krise
- Verdensøkonomien balanserer i dag på en nokså skarp knivsegg
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.