De ti prosent best betalte tjener i dag betydelig mer sammenlignet med de ti prosent dårligst betalte enn tilfellet var på 1980-tallet. Det viser tall fra industrilandene og fremvoksende økonomier i en rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – OECD i Paris.
Den best betalte tiendedelen tjener i snitt 9,6 ganger mer enn den fattigste tiendedelen. Opp fra 7,1 ganger mer på 1980-tallet og 9,1 ganger mer på 2000-tallet. Rapporten kommer syv år etter forrige studie av inntektsfordeling i industrilandene, en studie som da vakte betydelig oppmerksomhet og bekymring.
Alle taper
I rapporten slår OECD fast at denne utviklingen bare vil fortsette. Økonomene sier at økte økonomiske forskjeller både bremser den økonomiske veksten og likestillingen mellom kjønnene.
OECD slår fast at alle taper på denne utviklingen, men at noen taper mer enn andre. Rundt to av fem har knapt tatt del i den økonomiske veksten i industrilandene de siste tiårene.
Sjekk her hvor på inntektsskalaen du befinner deg.
«De siste tiårene har så mye som 40 prosent av befolkningen i den nedre delen av befolkningen ikke dratt fordeler av den økonomiske veksten i mange land, og i noen tilfeller har de som tjener minst til og med hatt et reelt fall i inntekten», heter det i rapporten.
OECD påpeker at en slik utvikling, der en så stor andel av befolkningen ikke er med på den økonomiske veksten, gjør at tilliten til samfunnet og institusjonene svekkes. At hele samfunnsstrukturen trues med oppløsning.
Etter en studie av 19 OECD-land mener økonomene i Paris at den økonomiske veksten ble redusert 4,7 prosentpoeng i tyveårsperioden 1985–2005 på grunn av for store økonomiske ulikheter.
Store forskjeller
Utviklingen mot større forskjeller er entydig i alle landene. Men utviklingen går mye raskere i enkelte land.
I den ene enden finner man land som USA der topp ti-prosent tjener 18,8 ganger mer enn ti på-bunn, fulgt av Storbritannia med 10,5 ganger. I andre enden med minst ulikheter ligger de nordiske landene og Belgia, Tsjekkia, Slovenia og Slovakia. Danmark har de minste forskjellene med 5,2, mens Norge og Sverige er omtrent likt med henholdsvis 6,2 og 6,3 ganger høyere inntekt for topp ti enn bunn ti. Tallgrunnlaget for de nordiske landene er fra 2012.
OECD påpeker at ulikhetene i enkelte fremvoksende økonomier som Mexico, Chile, Israel og Tyrkia er enda større.
OECD peker særlig på økningen av deltidsarbeid, midlertidige kontrakter og enkeltmannsforetak som hovedårsakene til de økte ulikhetene. Over halvparten av de nye jobbene som ble skapt i industrilandene mellom 1995 og 2013 faller inn i denne kategorien.
I praksis er det særlig unge og ufaglærte som jobber deltid og på korte kontrakter. Blant unge under 30 år jobber bortimot halvparten deltid og/eller på kontrakter, og OECD mener disse unge har dårlige utsikter til fast ansettelse på full tid.
OECD sier mye mer må gjøres for å redusere det økonomiske gapet mellom kvinner og menn, og påpeker at kvinnenes økte inntreden på arbeidsmarkedet de siste tiårene har bidratt til å dempe økningen av de økonomiske ulikhetene.
Kvinner tjener 15 prosent mindre enn menn, men dette er ikke justert for yrke og posisjon.
Vil ha tiltak
Det etterlyses nå tiltak for å snu utviklingen.
– Vi har kommet til et vendepunkt. Ulikhetene i OECD-landene er den største siden målingene starter, sa OECDs generalsekretær Angel Gurría da han torsdag la frem rapporten i Paris sammen med EUs arbeidskommissær Marianne Thyssen.
– Funnene viser at store ulikheter er skadelig for veksten. Nødvendigheten av politiske tiltak er like mye økonomiske som sosiale. Ved ikke å ta tak i ulikhetene svekker myndighetene den sosiale tilliten og hemmer den langsiktige økonomiske veksten, sa Thyssen.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.