Valutaekspert går motstrøms: Forventer fortsatt kronesvekkelse

De siste ukene har den norske kronen svekket seg på ny mot våre viktige handelspartnere. For to dager siden bikket en dollar igjen 11 kroner og både i går og i dag har kursen holdt seg over det nivået. Også mot britiske pund og euro har kronen svekket seg markant de siste ukene. Slik ser det ut i dag:

En valutaoversikt Bloomberg har over såkalte «expanded majors», et utvidet utvalg av 31 store valutaer, viser at kronen har svekket seg mot alle, med to unntak: argentinske pesos og sørafrikanske rand.

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets følger kroneutviklingen tett. Han tror de siste ukers kronesvekkelse skyldes en reprising av renter.

Annen dynamikk

Reprisingen har vært særlig tydelig i Storbritannia etter en uhyggelig inflasjonsoverraskelse tidligere i uken. De høye prisene biter seg fast og britiske renter spratt i været. I USA, der sentralbanken har hevet renten ti ganger på rad, prises det nå inn ny renteheving på et av de to neste rentemøtene. I starten av måneden var det motsatt: markedet trodde ikke på flere rentehevinger i år.

DNs finansredaktør: Den svake kronen gjør at vi alle blir litt fattigere:

– Kanskje enda viktigere er det at man har tatt bort noen av rentekuttene som lå i markedsprisingen, sier Østnor.

Han tror forventningene ute har smittet over på norske renter. Nå priser markedet inn en rentetopp på 3,87 prosent på septembermøtet. Det er cirka 26–27 basispunkter høyere enn i starten av måneden. Altså har markedet i løpet av få uker priset inn enda en renteheving i Norge.

I USA prises markedet inn en rentetopp på rundt 5,3 prosent i juli.

Østnor tror dynamikken har forandret seg.

– Det har alltid vært kjempeviktig, men gitt at kronen nå egentlig er blant de valutaene som har lavest rente, så har det gitt en litt annen dynamikk når vi tenker på endring i risikosentimentet. Kronesvekkelsen vi har sett de siste ukene har kommet til tross for aksjemarkedsoppgang. Det tror jeg vi må legge litt på at kronen er blitt en lavrentevaluta, sier han.

På tampen av forrige måned slapp DNB Markets nye prognoser der banken anslo at en euro vil koste 12 kroner et år frem i tid. I dag står kursen i 11,82 kroner. Østnor og DNBs kroneanslag er vesentlig svakere enn hva resten av analytikerkorpset tror. I Bloomberg ligger 33 investeringsbanker og meglerhus inne med estimater på hvor mange kroner en euro koster ved utgangen av første kvartal. Median-anslaget ligger nede på 10,90 kroner.

– Det blåser motvind for kronen fra alle kanter. Der vil balansen være bedre fremover, men samtidig tror jeg ikke vi skal tenke at den ikke kan svekke seg videre bare fordi den har svekket seg. Jeg tror det er symmetrisk utfallsrom fremover avhengig av hvordan ting utvikler seg, sier Østnor.

Tror på styrking

Rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken peker også på reprising i rentemarkedet når han skal forklare årsaken til svakere krone. I likhet med Østnor trekker han frem at forventningene har tikket opp både her hjemme og ute.

– Da er det ikke renteforskjellen det går på, men at renteforventningene stiger. Markedet preges av det. Er det noe kronen ikke liker er det nettopp sånne forhold hvor rentemarkedet er mer usikkert. Vi ser det også i form av at dollaren også har styrket seg litt de siste dagene, sier han.

Knudsen mener også kronen er blitt enda mer sensitiv for hva som skjer ute i verden.

– Vi tenker at kronen vil være litt svak så lenge det usikre bildet i den globale økonomien er der, sier han.

I sine prognoser ser Knudsen og Handelsbanken en euro som koster 11,3 kroner ved utgangen av året. Troen på styrket krone er bygget på en tanke om at veksten i USA vil være svak fremover – med en mild resesjon – dempet vekst i Europa, og en utflating i veksten i norsk økonomi.

Men at kronen når nye bunner, det utelukker han ikke.

– Det er gjerne sånn at når prisene i markedet har vært der én gang, så er det en eller annen form for tilstand som man har sett før og dermed skal du ikke utelukke at det nivået kommer igjen, sier Knudsen.