Valutastrateg mener fallet i oljepris og kronen skyldes smitteoppblomstring: – Foreløpig er det økt risiko
– Fortsetter derimot smitten å stige i den takten det gjør, må vi tegne opp et nytt bilde for utsiktene fremover, både i Europa og her hjemme, sier valutastrateg Magne Østnor.
Mot slutten av oktober nådde oljeprisen (brent spot) en topp på 86,12 dollar fatet. Mandag handles et fat for omtrent 78 dollar. I takt med oljeprisfallet har også den norske kronen svekket seg mot flere valutaer.
Siden slutten av oktober har kronen svekket seg med nær fire prosent mot euroen og rundt syv prosent mot dollaren.
- Én euro koster nå 10,06 kroner, mot 9,70 kroner for en måned siden.
- Én dollar koster 8,92 kroner. I slutten av oktober kostet dollaren 8,30 kroner.
Usikker smittesituasjon
– Når smittetall og antall innleggelser øker, samtidig som vaksinasjonsgraden flater ut, øker bekymringen for at flere land vil ta i bruk virkemidler som vi ser at Østerrike nå har innført, sier Østnor.
Videre påpeker han at den norske kronen har svekket seg som følge av oljeprisfallet.
Østnor mener at en økning i smitten er en risikofaktor som den siste tiden er blitt mer fremtredende, og som markedene nå følger med på.
– Foreløpig er det økt risiko. Enn så lenge gir det ikke så store utslag for utsiktene. Fortsetter derimot smitten å stige i den takten det gjør, må vi tegne opp et nytt bilde for utsiktene fremover, både i Europa og her hjemme, sier han til DN.
Forsøker å dempe inflasjonen
Valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken følger i likhet med Østnor valutamarkedet tett. Han peker også på at oljeprisen er blitt tynget av økt smittetrykk.
– En annen faktor som har kommet litt krypende inn er knyttet opp mot det politiske landskapet i USA, der de høye bensinprisene har skapt et politisk betent tema for president Joe Biden, sier Knudsen.
Dette har ført til at politikerne har sett etter måter å dempe olje- og energiprisene på, ifølge Knudsen.
– Etter hvert har man signalisert til markedet at det kan bli aktuelt å slippe løs litt strategiske reserver på olje. Ikke alene, men sammen med andre land. Det kan for eksempel være Japan eller Kina.
Han viser også til at inflasjonsfrykten, som er tett bundet opp mot økningen i kraftprisene, som en av årsakene til at USA nå trolig vurderer å trekke frem styrker fra kraftlageret.
– Mye av det som formidles angående inflasjonen, er at den er forbigående. Energiprisene er en viktig del av denne forklaringen, og da er det klart at det du sier blir mer troverdig om man klarer å dempe prisnivået på olje og energi, sier Knudsen.
Venter svingninger
Knudsen peker på flere årsaker til svekkelsen av den norske kronen.
– Oljeprisen er en del av det, samtidig kan det vel så mye skyldes at aktørene på valutamarkedene har fortsatt å kjøpe dollar som en konsekvens av at man ønsker å ta bort noe av risikoen. Man er blitt litt mer negativ til høyrisiko valuta, som er mest sensitiv til den konjunkturelle bildet.
Han trekker også frem at rentemarkedet har vært preget av svingninger den seneste tiden.
– Det er en faktor som understreker at det er en del usikkerhet i de finansielle markedene, og medfører at noen velger å ta ned risikoen og dermed gå ut av den norske kronen og inn i amerikanske dollar i istedenfor, sier Knudsen.
Historien viser dessuten at den norske kronen pleier å svekke seg de siste par månedene før nyttår.
– Når det i tillegg er økt usikkerhet i markedet, kan det bidra til å forsterke utviklingen vi ser sesongmessig. Man skal nok være forberedt på at kronen kan svinge ganske mye i løpet av de neste ukene, sier Knudsen.