En oljepris som har halvert seg og oljeinvesteringer på kraftig retur. Det var bakteppet for norsk økonomi ved inngangen til 2015. Så langt har imidlertid de økonomiske nøkkeltallene vist få tegn til nedturen som mange har fryktet.
DN har samlet de fem økonomene makropanelet for å diskutere hvorfor oljebremsen lar vente på seg. Blir nedturen mindre alvorlig eller er nedturen bare forsinket?
Shakeb Syed: - Det blir intet ragnarokk, det er ingen grunn til å hamstre hermetikk og våpen. Det har jeg ment under hele denne perioden med fallende oljepriser. Grunnen er at jeg ser en del støtdempere, både internt i oljenæringen og eksternt utenom oljenæringen, sier Syed.
Han viser til at det er flere forhold internt i næringen, som for eksempel at riggratene har kollapset, som vil dempe oljeselskapenes kostnader.
- Denne virkningen har begynt å materialisere seg allerede, men den største effekten vil trolig komme neste år, sier Syed.
- For det andre har mange av oljefeltene på norsk sokkel, ikke minst Johan Sverdrup, har en balansepris som er lavere enn dagens oljepris på 60 dollar per fat og 75 dollar per fat som vi tror snittprisen skal bli i 2016, legger han til.
Han peker også på flere andre støtdempere i norsk økonomi: Norges Banks rentekutt og planen om ytterligere et kutt i mai eller juni, kronesvekkelsen og at regjeringen ikke vil nøle med å øke oljepengebruken hvis det skulle vise seg nødvendig.
- Misforstå meg rett: Oljeavmatningen vil gi et svakt 2015 og svekkelsen vil gå inn i første halvdel 2016. Men svekkelsen blir altså ikke sterk, og fra omtrent midten av 2016 vil veksten begynne å ta seg opp igjen, sier Syed.
Kjersti Haugland: - I verste fall kunne det bratte fallet i oljeprisen ha ført til en rask og bred nedkjøling i norsk økonomi, med tillitssvikt blant husholdninger og bedrifter og en påfølgende bråbrems i forbruk, boligpriser og investeringer. En slik reaksjon har vi ikke sett, og det ventet heller verken vi eller Norges Bank, sier Haugland.
- Men oljebremsen er ikke forsinket. Av erfaring vet vi at påvirkningen fra oljeprisen til næringslivet skjer med et tidsetterslep. Investeringsbeslutninger som allerede er tatt og prosjekter som er påbegynt blir sjelden reversert. Først i 2016 vil vi se de direkte konsekvensene av prisfallet på oljeinvesteringene. Selv om vi mener at norsk økonomi vil lande mykt, og ikke vise tegn til krise, er vi mindre optimistiske enn sentralbanken, sier DNB-økonomen.
- Vi tror Norges Bank etter hvert vil måtte nedjustere sine anslag for vekst i økonomien og i lønninger, og oppjustere sine anslag for arbeidsledigheten i årene 2016-2018, sier Haugland.
Olav Chen: - Jeg tror Norges Bank ble litt grepet av panikk i desember da oljeprisen bare falt videre uten noen bunn i sikte, og derfor kuttet renten uventet også som følge av det. I etterkant har oljeprisen stabilisert seg noe, samtidig som det ikke har bråbremset i norsk økonomi. Tvert imot virker det som om husholdningene ikke er skremt med tanke på arbeidsmarkedet, spesielt hvis man ser på utviklingen i boligmarkedet. Sistnevnte var også hovedargumentet for at Norges Bank ikke kuttet renten på marsmøtet, også det var overraskende, sier Chen.
- Foreløpig er forverringen i norsk økonomi rimelig isolert til oljesektoren og Vestlandet spesielt, hvor man har sett tydelig oppgang i arbeidsledigheten. Det store spørsmålet er i hvilken grad det sprer seg videre til resten av økonomien og andre sektorer. Det tror jeg vil skje gradvis og jeg tror ikke vi har sett det verste ennå, sier Storebrand-forvalteren.
- Samtidig tror jeg ikke det blir helt krise i norsk økonomi heller, men mer en normalisering etter en periode med usedvanlig gode tider. De som baserer seg på at normalen var de gode tidene i Norge vil selvfølgelig kunne bli skuffet når omslaget er et faktum, sier Chen
Bjørn-Roger Wilhelmsen: - Ifølge bedriftene som rapporterer til Norges Banks regionale nettverk tar det minst 3-4 kvartaler før fallet i oljeprisen gir vesentlige utslag i oljerelatert omsetning. Ettersom prisfallet i hovedsak kom i løpet av fjerde kvartal 2013, så regner jeg med at de makroøkonomiske konsekvensene kommer tydeligere til syne i løpet av denne høsten og til neste år, sier Wilhelmsen.
- Til sammenligning tok det et par år før boligprisfallet i USA i 2006 for alvor sendte amerikansk økonomi inn i resesjon i 2008. Når det er sagt tror jeg ikke nedturen i norsk økonomi blir dramatisk, men jeg tror veksten de neste par årene blir svakere enn Norges Bank venter. Det er ganske store ringvirkninger fra oljesektoren til resten av økonomien. En lavere rente og svakere kronekurs vil dempe nedturen, men ikke hindre den, sier sjeføkonomen.
Erica Blomgren: - Jeg tolket ikke Norges Bank som mer optimistisk. Det kommer til å bli en merkbar effekt fra den nedadgående investeringssyklusen i petroleumssektoren, men for øyeblikket er bildet todelt, sier Blomgren.
- De økonomiske nøkkeltallene har vist bra utvikling så langt, mens sentimentundersøkelsene har falt og indikerer at veksten snart vil bli svakere. Og helt ærlig tror jeg det er for tidlig å evaluere den fulle effekten av hvordan oljebremsen slår inn i økonomien, sier sjefstrategen.
- Norges Bank har helt klart tatt med i beregningen at rentekuttet i desember og det planlagte kuttet denne våren vil hjelpe til med å stimulere innenlands etterspørsel og demme opp for noen av de negative effektene som lavere oljepriser gir. Mesteparten av de negative etterspørselsimplusene er nok allerede reflektert i Norges Banks økonomiske prognoser og den store risikoen er ikke i år, men fra neste år og fremover, sier Blomgren.
Les også:
- Det er lengden på nedturen som avgjør
- Det kan umulig være et sjokkerende anslag (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.