Rentene i Norge og landene rundt oss er akkurat nå på historisk lave nivåer.
Her hjemme har vi litt å gå på før vi kommer helt ned på de ultralave og stedvis negative nivåene i Sverige, Danmark og i landene i eurosonen.
Men selv om Norge i internasjonal sammenheng er et høyrenteland, har det likevel aldri vært rimeligere å låne penger i banken. Både flytende renter og fastrenteavtaler er på de laveste nivåene noensinne.
Norges Bank lot riktignok være å kutte renten i mars. Samtidig gjorde sentralbanken det klart at renten skal videre ned dersom den økonomiske utviklingen fremover blir som ventet. Sentralbanken har også gjort det klart at rentene kommer til å forbli ultralave i mange år fremover.
DN har samlet de fem økonomene i makropanelet for å snakke om hva det lave rentenivået gjør med oss nordmenn. Hvordan vil billiglånene slå ut i en nasjon der husholdningene allerede har en rekordhøy gjeldsbelastning? Hva skjer med prisene på det vi eier? Og hva skjer med måten vi sparer på?
Wilhelmsen: Vi skal også leve av en pensjon i fremtiden. Forventet avkastning på litt sikt må jo ha gått ned, jeg kan ikke skjønne noe annet.
Chen: Ja, renten har jo gått ned.
Haugland: Men har vi nordmenn skjønt dette?
Wilhelmsen: Nei, det er akkurat det. Forstår vi at vi ikke kommer til å få så god avkastning?
Haugland: Jeg synes at det er et veldig godt poeng. Det vil jo påvirke oss negativt på sikt, men det er så utrolig komplisert å forklare. Det er vanskelig å ha et forhold til det.
DN: Nå har du muligheten!
Haugland: Jeg er ikke den rette til å forklare dette! Jeg har bare den enkle forklaringen med at det blir mindre penger når pensjonen skal utbetales.
Blomgren: Du må spare mer selv.
Haugland: Ja. Så selv om sparingen har økt, så burde kanskje sparingen ha økt mer.
Chen: Ja, på grunn av lavere forventninger til avkastning.
Haugland: Er man optimistisk og tenker at avtalene kan overholdes på lang sikt, så er det jo greit.
Chen: Men det er jo her vi har innskudd versus ytelse. Ved å gå til innskuddspensjon fra ytelsespensjon har man lempet all risikoen over på oss. Det er mange selskaper som vurderer å gå over fra - eller i hvert fall lukke - den gode gamle ytelsesordningen med garantert pensjon i forhold til sluttlønn. I stedet sier de: «Her har du en viss sum, du kan gjøre hva du vil med den, men du må ta all risikoen selv».
Risikoen øker
Rådet er altså at vi må spare mer på egenhånd. Det er ikke nødvendigvis lenger slik at arbeidsgiver sparer for deg. Statistikken viser imidlertid at vi er ganske så flinke til å spare, i alle fall dersom vi ser befolkningen under ett. Men hvordan sparer vi egentlig? Hva skal vi spare i? Og hva skjer egentlig med holdningene våre til sparing når rentene er så lave?
Syed: Du ser effektene av det allerede nå. Selv om det er en oljeavmatning på gang og oljeprisen har falt fra 115 til 60 dollar fatet, er det likevel ikke noen stor reaksjon i konsumet eller i budrundene i boligmarkedet. Det er en klar effekt av lavrenteregimet allerede.
Haugland: Ja, og da passer det veldig godt at husholdningenes sparing er på et høyt nivå. Vi har brukt rommet med lave renter og veldig sterk lønnsvekst etter finanskrisen til å bygge opp sparingen.
Wilhelmsen: Statistikken viser en buffer i form av en høy sparerate, men man ser ikke at bankinnskuddene øker i særlig grad. Det er boligsparingen som er høy, og hvis boligprisene kommer ned, så hjelper ikke den sparingen så mye. Det er bra at vi har sparing, men jeg tror ikke den bufferen er spesielt stor dersom vi får dårlige tider.
Chen: Når rentene kommer så lavt ned og nærmer seg null er det litt annerledes. Når rentene er lave er det greit nok, da får du ikke så mye igjen. Men når de nærmer seg null så fører det til at folk går på mer risikable investeringer. Folk vil ikke ha penger i banken, for det taper du på. Folk går ut på risikoskalaen.
Syed: Mange sentralbanker vil si at det er akkurat det de ønsker å oppnå, at det er nettopp gjennom disse kanalene man vil påvirke. Problemet oppstår dersom det er bare selve kanalen man klarer å påvirke og at det ikke virker videre ut i realøkonomien. Det er da du kan bli redd for bobler.
Chen: Ja, for hvilken effekt får du hvis du byr opp boligprisene? Det vil du jo ikke. Jeg tror det siste kuttet og signalene var med på å pushe boligmarkedet.
En kvarting fra eller til
Mens Norges Bank i desember kuttet renten fordi den mente at faren for en kraftig oljebrems i økonomien måtte veie tyngst, ble hensynet til boligmarkedet og gjeldsoppbyggingen trukket frem som det viktigste argumentet for å la være å kutte renten i mars. Men renten skal ned. Og der blir den værende i mange, mange år dersom utviklingen blir slik sentralbanken nå ser for seg. Men hva skjer egentlig med holdningene våre til å ta opp store lån når vi vet at rentene skal være lave i lang tid fremover?
Blomgren: De kutter renten, men sier samtidig at man skal være forsiktig med å ta opp lån, for renten kommer til å stige. Men rentebanen blir konsekvent revidert ned. Da er det klart at det setter seg et inntrykk av at renten kommer til å være lav over lang tid.
Syed: Det er en slags hedge de tar. De sier: «Ja vi ønsker å ha lav rente og vi tar ned rentebanen, men vi ønsker ikke å være uansvarlige».
Blomgren: Jeg mener det er en motsetning mellom hva sentralbanken forsøker å signalisere og hva som er formålet. De kutter renten fordi de vil stimulere veksten og fordi de vil få i gang forbruket. Og så kommer de på møtet etterpå og sier at «nei, nå er boligprisene for høye». Men indirekte er jo det nettopp en konsekvens av å kutte renten. Kommunikasjonen stemmer ikke med det man gjør.
Chen: På en måte forsøker alle sentralbanker å få til det jeg omtaler som «asset inflation». Via formueseffekten føler man seg rikere og dermed bruker man mer penger. Men samtidig skaper man finansielle ubalanser. Etter finanskrisen var sentralbankene opptatt av å se etter bobler. Men man har ikke funnet den rette løsningen. Dermed har noen sentralbanker gått helt vekk fra det og bare konsentrert seg om inflasjon.
Wilhelmsen: For noen år siden kunne mange selv tenke at de måtte ta høyde for en rente på seks-syv prosent. Det tror jeg færre og færre gjør nå. Jeg tror ikke de tenker på det som en mulighet.
Haugland: Men de må passere stresstesten i banken.
DN: Men er det egentlig så farlig å låne mye penger nå når du kan låse inn renten til i overkant av tre prosent i ti år?
Haugland: Man må huske på at det kommer et ellevte år også. Men er du ung i dag, så kan du jo forvente en sterk inntektsøkning. Men er du på toppen av inntektsstigen din nå, så vet jeg ikke om du virkelig skal trå til på smertegrensen innenfor det rentebildet.
Syed: Dersom alle tenker slik og girer opp til pipen, så er det med på å hause opp boligprisene. Dersom prisene stiger mer enn det er grunnlag for, kan du få en boble. Og om den sprekker, kan du få en situasjon der du ikke får økte renteutgifter, men et fall i boligverdien din. Formueseffekten blir negativ, selv om du fortsatt bare betaler 3,2 prosent i rente.
Et boblesignal?
Selv om rentene aldri har vært lavere, og selv om de skal enda litt lavere i årene som kommer, så må de jo stige igjen. Eller?
Wilhelmsen: Det har vært en tid med fantastisk avkastning på investeringer i aksjer, bolig og obligasjoner. Uansett hvordan du ser på det. Baksiden av medaljen er at forventet avkastning fremover må ha blitt lavere fordi alle disse prisene er blitt veldig høye. Man kan ikke forvente like mye avkastning de neste ti årene som man har hatt i de forrige ti. Og spesielt ikke hvis renten en eller annen gang skal gå opp igjen...
Latteren runger allerede rundt bordet idét Wilhelmsen forstår hva han selv akkurat har sagt. Selv for ekspertene kan det altså være vanskelig å se for seg en verden med noe annet enn ultralave renter.
Haugland: Det er jo urovekkende! «Hvis» renten skal gå opp?
Syed: Det er jo et boblesignal i seg selv...
Les også:
- Det er lengden på nedturen som avgjør
Slik kan husholdningene redde Norges økonomi
Analysesjef: - Ikke en menneskerett å bli forgjeldet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.