Timingen kunne ikke vært bedre - eller verre - alt ettersom du ser det:
DN har samlet de fem økonomene i makropanelet. Det er onsdag, klokken er 14.30: Fra USA tikker det inn statistikk som gjør en allerede nitrist børsdag enda litt gråere.
- Detaljomsetningen i verdens største økonomi faller 0,2 prosent - i stedet for å stige 0,4 prosent, slik spådommene var på forhånd.
- Den månedlige aktivitetsindeksen fra New York var også svakere enn ventet.
DN har trukket de fem økonomene bort fra PC-skjermene på nøyaktig dét tidspunktet høstens markedspanikk når sitt foreløpige høydepunkt:
- De amerikanske børsene faller bratt når de åpner. Oslo Børs faller på et tidspunkt mer enn 3,4 prosent. I løpet av de fire siste ukene har Oslo Børs falt 14 prosent.
- I rentemarkedet faller amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid med mer enn 30 basispunkter i løpet av noen timer - en helt usedvanlig stor markedsreaksjon.
- Her hjemme svinger kronen opp og ned mot de store valutaene - med flere øre av gangen - i løpet av minutter
Reaksjonene nervøse, nærmest panikkaktige.
Helsvart overskrift
Hvordan er det egentlig å være makroøkonom i et slikt markedsklima? Svaret overrasker nok noen:
- Det er jo nå det er gøy. Vi liker jo dårlige tider, sier sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i hedgefondet Nordkinn Asset Management.
Det er sagt med en god porsjon glimt i øyet, men er likevel ikke så langt unna sannheten.
- Vi er motsykliske, forklarer Shakeb Syed, sjeføkonom i meglerhuset Sparebank 1 Markets.
- Vi er negativt korrelert med konjunkturene, legger han til.
- Nå kommer den en helsvart overskrift i DN med bilde av smilende økonomer, advarer sjefstrateg Erica Blomgren i meglerhuset SEB.
Skal se gjennom uroen
- Men det er i tider som dette - når det går bratt oppover eller bratt nedover - at jeg føler at makroøkonomer er mest nyttige, sier seniorøkonom Kjersti Haugland i meglerhuset DNB Markets.
- Vi bør kunne klare å se gjennom uroen, løfte blikket og se hvor vi er på vei. Skal vi ned i de dypeste dalene, eller skal vi et sted i midten? legger hun til.
- Volatilitet er bra. Dippene vi hadde i februar, før sommeren og nå - det er på de tidspunktene vi gjør ting, sier porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning.
- Vi kjøpte svenske aksjer for flere hundre millioner i dag på at det har falt 12 prosent. Rent timingmessig er det bedre å kjøpe nå enn for to måneder siden. Volatilitet er sånn sett bra, legger Chen til.
Liker svingningene
Uttrykket volatilitet brukes for å forklare svingninger i finansmarkedene. Den amerikanske volatilitetsindeksen Vix brukes gjerne som en målestokk for hvor mye frykt det er i markedet. Bare i løpet av den siste uken har indeksen steget med over 70 prosent.
- Volatilitet er ikke bare bra sett fra vårt ståsted som forvaltere, mangelen på volatilitet har også vært et problem for den finansielle stabiliteten. Vi har hatt veldig høye verdsettelser og veldig lav volatilitet i markedene - at den økonomiske usikkerheten om fremtiden ikke har kommet til uttrykk i markedene, sier Wilhelmsen.
Men noen ganger blir det også for mye volatilitet, påpeker Chen. Han viser til tiden da statsgjeldskrisen i eurosonen herjet med tynnslitte nerver i finansmarkeder verden over sommeren 2012.
- Det påvirket realøkonomien, folk utsatte investeringene sine. Det var da vi fikk «Draghi-puten», at han sa at han ville gjøre alt for å redde euroen. Hvorfor sa han det? Jo, for å skape ro i statsmarkedene. Hadde han ikke gjort det, så kunne han ikke gjort det han gjorde ifjor. Kutte renten eller gjøre alle tiltakene. Han hadde ikke fått støtte for det, sier Chen.
- Ikke for mye og ikke for lite volatilitet, sier Wilhelmsen.
- Det skal være «lagom», konkluderer Blomgren.
Les også:
Den store skjelven på Wall Street