For andre gang i år må næringsminister Trond Giske møte til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Det må han fordi han har vist liten respekt for de formelle og uformelle kjørereglene som gjelder for forvaltningen av det statlige eierskapet. Stortinget må passe på at landets viktigste bedrifter ikke styres etter en enkeltstatsråds innfall, politiske hjertesaker eller bekjentskapskrets.

Giske skal i dag forklare seg både om Entra-saken og om valg av styremedlemmer til Telenor og Kongsberg. Han har mye å forklare.

Etter at Telenors valgkomité ifjor hadde intervjuet flere titalls kandidater og kommet frem til et forslag som samlet sett hadde den nødvendige kompetansen, dukket departementet opp med en helt ny kandidat. Det var Giskes partifelle og fylkesordfører i Sør-Trøndelag Tore O. Sandvik, en mann Giske også har feriert sammen med.

I Kongsberg Gruppen måtte valgkomiteen finne opp et nytt varaverv til LO-leder Roar Flåthen, betalt på linje med fullt styremedlem, for å gjøre Giske til lags.

Å velge gode styrer er kanskje den viktigste oppgaven Næringsdepartementet gjør i forvaltningen av det statlige eierskapet. Da må statsråden og hans byråkrater vise respekt for de prosesser og rutiner som er laget for å sikre kvaliteten på valgkomiteens arbeid. Det gjør ikke Giske når han presser inn nye navn etter at valgkomiteen har kommet frem til et omforent og helhetlig forslag. Giske forsvarer seg med at han må få komme med innspill og synspunkter. Det var nøyaktig det samme han sa i konflikten med Telenor og daværende styreleder Harald Norvik i TV 2-saken. Problemet var at hans synspunkter ble oppfattet som krav og utilbørlig press overfor styret om å gjøre noe annet enn det styret mente var riktig. Dersom styrer og valgkomiteer bøyer av for dette presset, har vi et demokratisk problem. Vi vet ikke hvem som reelt sett har tatt beslutningene.

En beslutning om ikke å gripe inn er også en beslutning, og den var ikke departementet habil til å ta siden Giske var inhabil

Entra-saken handler også om Giskes venner og brudd på habilitetsbestemmelsene. På et styremøte i mai forsøkte noen av de aksjonærvalgte styremedlemmene i det helstatlige eiendomsselskapet Entra seg på det som bare kan karakteriseres som et kupp. De ville ansette daværende nestkommanderende, Rune Olsø, som ny administrerende direktør uten å vurdere andre kandidater og på siste styremøte før ny styreleder skulle overta. Det er uhørt og så uprofesjonelt at noen har lurt på om det er lovlig.

Daværende styreleder, Grace Skaugen, rapporterte det inntrufne til selskapets eier, Næringsdepartementet. Det naturlige ville da være at eieren kastet kuppmakerne ut av styret på den forestående generalforsamlingen, men eieren gjorde ingenting.

Det er oppsiktsvekkende i seg selv at staten ikke grep inn. Enda mer oppsiktsvekkende blir det når vi vet at Olsø er en nær venn av Giske.

Det var først da nøyaktig det samme skjedde noen måneder senere at det ble innsatt en settestatsråd. To av de tre aksjonærvalgte styremedlemmene som forsøkte seg på kupp ble gjenoppnevnt og gjorde et nytt kuppforsøk i september. Da vedtok styret å ansette Olsø som administrerende direktør mot styreleder og et tungt mindretalls vilje.

Den nye styrelederen, Siri Hatlen, gjorde som den forrige og rapporterte til eieren. Men det var først da avisene begynte å skrive om saken at miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ble innsatt som settestatsråd. Han gjorde det som burde vært gjort i mai. Han kastet kuppmakerne ut av styret. Det fikk konsekvenser for Giskes venn som forsvant ut av ut av Entra og toppjobben.

Næringsdepartementet grep ikke inn i mai slik departementet burde ha gjort. Men en beslutning om ikke å gripe inn er også en beslutning, og den var ikke departementet habil til å ta siden Giske var inhabil og det ikke ble oppnevnt settestatsråd.

Giske er en dreven politisk spiller, men det statlige eierskapet i Norges viktigste bedrifter, skal ikke brukes i et politisk spill.

Les også: Høyre favoriserte flere venner enn Giske (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.