–Vi føler oss sviktet og lurt fra begynnelse til slutt, sier Inger Johanne Wiese.
Hun er én av 38 investorer som har dannet felles front mot DNB for å få kompensert tapene sine.
Totalt investerte de 85 millioner kroner i DNB Eiendomsinvest I, et aksjeselskap tilrettelagt av daværende DNB i 2006. I januar stemte et flertall av aksjonærene for å selge de fleste eiendommene i selskapet til amerikanske Starwood Capital Group. Salgssummen på 11 milliarder kroner gjør at aksjonærene får tilbakebetalt rundt 27 kroner per aksje, rundt en firedel av den opprinnelige tegningskursen på 100 kroner.
– Dette ble tilbudt pensjonister og småsparere som en trygg plassering, uten risiko for å tape hovedstolen. Alternativet for de fleste ville være høyrentekonto eller statsobligasjoner, sier Wiese, som selv gikk inn med et millionbeløp.
Engasjerte advokat
På møtet der salget av eiendommene ble vedtatt, protesterte et stort mindretall. De mente DNB hadde sittet på alle sider av bordet da investeringsselskapet ble opprettet, og at banken slapp billig unna da eiendommene ble solgt til en brøkdel av det aksjonærene hadde skutt inn i selskapet.
Ifølge advokat Thomas Berge, som representerer de 38 aksjonærene, fikk flere av hans klienter ikke tid til å gå gjennom prospektet før de tegnet seg som aksjonærer. Prospektet ble ifølge Berge solgt aggressivt inn av selgere som i mange av tilfellene ikke selv forsto at det var aksjer de solgte – ikke andeler i fond. Mange av elementene i hvordan eiendomsselskapet var bygget opp er ifølge advokaten først nylig blitt kjent for investorene.
For kort tid siden sendte Berge brev til DNB der han krever at banken kjøper tilbake aksjene fra 38 investorene til kostpris, morarente fra kjøpstidspunktet og at DNB dekker klientenes saksomkostninger. I motsatt fall kan saken havne i retten. Berge har tidligere bistått småsparer Ivar Petter Røeggen i hans kamp mot DNB og mener det er store likheter mellom Røeggens sak og denne.
«Gebyrmaskin»
– I begge tilfeller tilbød DNB produkter med høy risiko for kundene som ga store inntekter for banken. DNB Eiendomsinvest var en gebyrmaskin, sier Berge, som også mener produktet hadde store svakheter.
– Selv om alle forutsetningene hadde slått til, ville det vært et dårlig prosjekt for investorene. Det var kun solid verdioppgang på eiendommene som kunne gitt positiv avkastning, sier advokaten.
Hans klienter reagerer også på hvordan DNB kontaktet dem.
– Banken kikket i egne kundedatabaser for å finne kunder som hadde råd til å kjøpe aksjene, sier advokaten.
DNB bekrefter at selskapet har mottatt brevet fra Berge og gjennomgår nå sakene.
– Vi ønsker å rydde opp i de tilfellene der vi ser at rådgivningen ikke har vært god nok. Blant annet varierer rådgivningssituasjon, investeringserfaring og risikoprofil fra kunde til kunde, og derfor gjør vi individuelle vurderinger av hver enkelt klage. Kundene har også gått inn i dette på ulike tidspunkt til forskjellig kostpris, skriver informasjonsdirektør Even Westerveld i en epost til DN.
Hemmelighold
Investorgruppen er klar over at DNB allerede har kjøpt tilbake aksjer fra en rekke misfornøyde aksjonærer.
– Vi vet at DNB har inngått hemmelige avtaler over en ganske lav sko. Det er ekstremt spenn i hva DNB tilbyr, sier Berge, som legger til at hans klienter ønsker åpenhet og likebehandling.
– Produktet er selvfølgelig like dårlig for alle som har kjøpt det, sier han.
Aksjonærer som har solgt aksjene sine tilbake til DNB skal ha blitt tilbud alt fra 56 kroner til 102 kroner, ifølge Inger Johanne Wiese. Hun forteller at DNB også har kommet med tilbud til enkeltpersoner i gruppen etter at banken mottok brevet fra deres advokat.
– Det er splitt og hersk. Men vi ønsker at de skal ordne opp for alle, sier Wiese.
Ifølge Westerveld i DNB har et par av de 38 tatt kontakt med banken fordi de allerede hadde klaget og fått tilbud om forlik før de signerte brevet fra advokat Berge. Banken har deretter fulgt opp via Berge.
– DNB lever av tillit. Banken har ikke fremstått som en etisk ansvarlig bedrift. Vi snakker om en bank som opererer med tillatelse fra Finanstilsynet. Her har de sviktet, sier hun opprørt. Gruppen håper nå å få til et møte med DNB slik at veien videre blir staket ut.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.