Staten vil ha variable bonuser, men konsernsjefen i DNB får nesten like mye bonus hvert eneste år

Staten vil at selskaper med staten på eiersiden forholder seg til en rekke retningslinjer når det gjelder ledergodtgjørelser. Blant annet ønsker staten at den resultatavhengige godtgjørelsen, altså bonus, til ledende ansatte er «reelt variabel». Samtidig vil staten at bonus og andre resultatavhengige utbetalinger ikke skal være fastlønnselement.

DN har kartlagt bonusutbetalingene til konsernsjefene i de seks store delvis statseide børsnoterte selskapene DNB, Equinor, Hydro, Kongsberggruppen, Telenor og Yara for årene 2011 til og med 2021. Funnene viser at konsernsjefene fikk bonus hvert år, med tre unntak.

I Kongsberggruppen ble det ikke utdelt bonus i 2015. I Hydro og Equinor var det null i bonus i pandemiåret 2020. Konsernsjefene i de seks selskapene fikk altså bonus 96 prosent av tiden.

DNB skiller seg spesielt ut fordi selskapets konsernsjefer i perioden, Rune Bjerke og Kjerstin Braathen, de siste ti årene hvert år har fått en bonusutbetaling på mellom 30 og 40 prosent av grunnlønnen.

Stabile DNB

DNB-sjefens bonus har over tiårsperioden holdt seg stabil, med en snittutbetaling på 2,2 millioner kroner i året, og i snitt 38 prosent av grunnlønnen. Pandemiåret 2020 gikk så det suste for DNB, mye på grunn av lave renter. Det førte til at konsernsjef Kjerstin Braathen mottok en bonus på 3,19 millioner kroner – 40 prosent av grunnlønnen samme år.

«I likhet med 2019 har styret også i 2020 lagt vekt på etterlevelse ved vurderingen av variabel godtgjørelse, og konsernsjefens måloppnåelse er redusert som følge av forhold knyttet til dette».

DNB viser til konkurransehensyn og oppgir derfor ikke hvilke konkrete kriterier som utløser bonus. På generalforsamling i DNB i 2021 kom næringsdepartementet med en protokolltilførsel angående utformingen av den variable godtgjørelsen. Departementet var misfornøyd med bankens forklaringer på kriteriene som lå til grunn for bonusene til toppledelsen.

– Det er vanskelig å forstå hvorvidt variabel godtgjørelse har en incentiverende effekt og hvorvidt den faktisk er variabel, heter det i protokollen fra årets generalforsamling.

Speiler verdiskaping

Styreleder Olaug Svarva i DNB skriver i en epost at utbetalt bonus i banker er «et gjennomsnitt for de siste to årene, og ikke bare det siste året. Det betyr at variasjonene i måloppnåelse i banker fra ett år til en annet halveres i forhold til andre selskaper».

– Styret representerer alle eierne og er helt enig i at godtgjørelsen skal gjenspeile selskapets verdiskaping. I DNB har totalavkastning i denne perioden vært på rundt 400 prosent, inkludert utbytte på nær 110 milliarder kroner. Rundt halvparten av dette har gått tilbake til det norske samfunnet. Det er, som staten skriver, god verdiskaping for eier. Konsernsjefens variable lønn gjenspeiler dette.

– Ja, konsernsjefens måloppnåelse de siste ti årene variert fra 50 til 85 prosent. Det er hvert år levert svært gode resultater, men det er aldri gitt 100 prosent uttelling i variabel lønn.

– Holder ikke mål

Bård Kuvaas, professor i organisasjonspsykologi ved BI, forteller at det ikke finnes mye forskning på bonuser for toppledere i norsk sammenheng. Men på generelt grunnlag forteller han at bonusutbetalingene i selskapene DN har kartlagt muligens bærer preg av en godtgjørelse som skal ses i sammenheng med totalpakken, snarere enn å anse bonusen som faktisk variabel.

– De generelle uttalelsene og begrunnelsene for bonusene holder heller ikke mål i praksis. Derfor kan det tenkes at kriteriene for bonus er feil, eller at de anvendes feil, sier Kuvaas. Samtidig er det vanskelig å finne gode kriterier for bonuser som reflekterer hva topplederne bidrar med.

Kuvaas forteller at det heller ikke finnes forskning som viser at ledere presterer bedre på grunn av bonuser.

– Et hovedargument for variable komponenter er at det reduserer faste kostnader, men i store selskaper har ikke det så mye å si når det er snakk om noen millioner til og fra, sier Kuvaas og fortsetter:

– Hovedargumentet for bonuser for toppledere er langsiktige incentivprogrammer, som for eksempel rabatterte aksjer eller tildeling av aksjer. Da er det grunn til å tro at man får en åpenbar sammenheng mellom eiernes interesser og ledelsen i selskapet, sier han.

Bør forbedre informasjon

Statssekretær Halvard Ingebrigtsen (Ap) forteller at bonus er en del av lederes samlede godtgjørelse og skal være reelt variabel.

– Det kan fremstå som en generell problemstilling for selskapene å finne egnede kriterier og innslagspunkter for fastsettelse av variabel godtgjørelse, samt gi aksjonærene tilstrekkelig informasjon om ordningene. Dette bør selskapene forbedre. Regjeringen er opptatt av å redusere veksten i samlet godtgjørelse, og oppfordrer sterkt til moderasjon. Dette vil vi legge vekt på i den nye eierskapsmeldingen, sier han.

– Som eier oppfatter staten at det for flere selskaper kan fremstå som en problemstilling å finne egnede kriterier og innslagspunkter for fastsettelse av variabel godtgjørelse, samt gi aksjonærene tilstrekkelig informasjon om ordningene. Dette bør selskapene forbedre. Derfor ble dette også tatt opp på generalforsamlingen i 2021, svarer Ingerbrigtsen.