De fire største kullselskapene i USA har falt 45 prosent i snitt på børs i år. For mindre produsenter er fallet på over 80 prosent.
Lavere etterspørsel og økt konkurranse fra gass har ført til de historisk lave kullprisene.
Lenge har politikere og aktivister sagt at kull ikke har noen fremtid, men nå vedder også hedgefond på at selskapene vil havne på slagghaugen, skriver Wall Street Journal.
Såkalte gribbefond bruker en utspekulert taktikk for å tjene på selskaper i nød. Først vedder de på at aksjekursen og gjelden vil stupe i verdi, noe som ofte forsterker fallet. Så kjøper de gjelden på billigsalg, og kan kreve å få konvertere den til aksjer på et senere tidspunkt.
Deretter kan gruver og andre eiendeler senere selges med gevinst. Metoden er tidligere benyttet med hell i andre sårbare bransjer, som flyfarten og papirprodusentene.
– Folk ser blod i vannet, og det skaper muligheter, sier toppsjef Ted O’Brien i Doylke Trading Consultants til avisen.
Store papirtap
Walter Energy, en mindre kullprodusent, er særlig attraktiv for storfondene Apollo Global, Brigade Capital, Casptian Capital og Knighthead Capital, ifølge avisen. De har hamstret gjeld i selskapet, som er tungt belånt.
Oljefondet er en av eierne som kan tape på veddemålet. Fondet eide aksjer for knapt 300 millioner kroner i disse selskapene ved nyttår. Kursfallet har gitt et papirtap på over 150 millioner kroner så langt i år.
En ny rapport som Aftenposten omtalte igår, viser at fondet hadde investert over 82 milliarder kroner i kullselskaper ved nyttår, langt mer enn tidligere antatt.
Samtidig tar stadig flere toneangivende stemmer til orde for å redusere bruken av kull, siden det forurenser mest av de fossile brenslene.
Et ekspertutvalg er nedsatt for å vurdere om Oljefondet skal trekke seg ut av kullselskaper. Ap-leder Jonas Gahr Støre er tilhenger.
Kulltopp sier stopp
Sist ut er konsernsjef Andrew Mackenzie i den australske kullgiganten BHP Billiton, som tirsdag sa til avisen The Age at selskapet må gå bort fra kullutvinning hvis ikke man lykkes med karbonfangst og lagring.
Storbanken Citigroup mener den nye klimaavtalen mellom USA og Kina kan påføre de store kullselskapene et samlet tap på nærmere 10.000 milliarder kroner, ifølge australske RE New Economy.
Samtidig sier USAs klimautsending Todd Stern at mange av verdens fossile brensler «åpenbart» ikke kan brennes, ifølge Guardian.
Det internasjonale energibyrået har tidligere påpekt at to tredeler av verdens kjente forekomster av olje, gass og kull må ligge i bakken dersom verden skal lykkes med klimapolitikken.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.