I kaffebaren på konferansesenteret går praten mellom talløse seminarer under World Economic Forum i Davos. Ett tema går igjen her inne. Næringslivstopper, akademikere og politikere venter på hva den europeiske sentralbanken ECB vil annonsere etter styremøtet torsdag. Markedet venter at eurosonen nå setter i gang storstilt pengetrykking av den typen amerikanerne startet med etter finanskrisen i 2008.
– De må gjøre noe. Spørsmålet er hva det blir. Det kommer neppe til å bli så mye som ECB-sjef Mario Draghi kanskje ønsker seg, sier Harvard-profilen Kenneth Rogoff, som er en gjenganger i panelene i Davos.
– Jeg hører forskjellige summer. Jeg vet ikke hvor mye det blir. Saken er at det kan kreves tusener av milliarder å gjøre dette. Hvis du annonserer et maksimumsbeløp, gjør det i seg selv tiltaket mindre effektivt. Det må være slik at man gjør tiltak, ser hvordan det virker, og kanskje gjør mer.
Spekulasjonene raser
Nyhetsbyrået Bloomberg meldte igår at ledelsen i ECB har foreslått for styret at sentralbanken skal skyte inn 50 milliarder euro i måneden inntil slutten av 2016.
Beløpet kan da samlet komme opp i 1100 milliarder euro. Sentralbanken nektet å kommentere meldingen.
DNB-sjef Rune Bjerke diskuterer også europeisk pengepolitikk i kaffebaren. På et seminar han var på igår, var det allerede en klar konsensus om hvilket nivå sentralbanken må legge seg på.
– Hvis en skal tro på det en hører, har markedet priset inn 750 milliarder euro. Dette er veldig spennende. Nå, så lenge etter, begynner Europa å gå den veien USA har gått så lenge at amerikanerne er i ferd med å forlate den.
I USA startet pengetrykkingen i praksis rett etter finanskrisen i 2008. Det var en nokså eksperimentell politikk kjørt frem av daværende sentralbanksjef Ben Bernanke, til dels mot sterke advarsler fra konservative økonomer som fryktet hyperinflasjon.
Store tiltak
Slik ukonvensjonell pengepolitikk er noe sentralbanksjefene først tyr til når renten allerede er så lav at den ikke kan brukes til å stimulere økonomien. Nå opplever USA bra vekst.
Likevel har anemiske Europa altså nølt i over seks år med å følge USAs eksempel. Rogoff mener det handler om at Tyskland har vegret seg for å plukke opp regningen for lånefesten sør på kontinentet.
Forøvrig er det en annen begivenhet stormester Rogoff følger like nøye med på som ECB-møtet og Davos-konferansen, nemlig sjakkturneringen Tata Steel.
– Magnus Carlsen tok sin sjette seier nå, sier Rogoff.
– Han er en god gutt. En bra ambassadør for sjakk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.