Nordea-strateg tror aksjemarkedet vil fortsette å ese ut i romjulen og inn i det nye året: – Jeg synes prisingen er helt grei

– Hvis du hadde sagt ved inngangen til året at vi skal ha en kombinasjon av inflasjon på nær syv prosent, sentralbanker som annonserer strammere pengepolitikk og høye inflasjonsforventninger, fortsatt svært lave renter og børser på all-time high, så vet jeg ikke om jeg hadde trodd deg, sier Nordea-strateg Joachim Bernhardsen.

Bernhardsen ser tilbake på et knallsterkt år i aksjemarkedet. Hovedindeksen på Oslo Børs har steget 22,74 prosent, mens den toneangivende S&P 500-indeksen i USA, som består av 500 av de største børsnoterte selskapene i USA, har steget 25,8 prosent.

Oslo Børs styrer dermed mot sin høyeste prosentvise oppgang siden 2013, da hovedindeksen steg 23,59 prosent. Med fire handelsdager igjen kan det fortsatt gå bedre i 2021.

– Aksjemarkedet har levert veldig bra på tross av nedstengninger, den ene koronavarianten etter den andre, høy prisvekst, høy kostnadsvekst, mangel på innsatsfaktorer og arbeidskraft, for å nevne noe, sier Bernhardsen.

Inflasjonen i 2022

Bernhardsen sier det er særlig to ting som har overrasket det siste året.

– Det er oppsiktsvekkende at aksjemarkedet har klart å overraske positivt på inntjening gang på gang. I tillegg har man hele inflasjonsutviklingen og mangelen på utslag i markedene, som vel kanskje er det mest spesielle, sier Bernhardsen.

Den amerikanske sentralbanken (Fed) besluttet i midten av desember å øke nedtrappingen av de månedlige støttekjøpene fra 15 til 30 milliarder dollar, noe som innebærer at den vil være ferdig med nedtrappingen i mars. Det gir handlingsrom til å øke styringsrenten raskere. Flertallet av Feds medlemmer venter nå tre renteøkninger neste år.

Fed pekte klart og tydelig på galopperende inflasjon som en ledende årsak til omdreiningen i pengepolitikken. Konsumprisindeksen (kpi) i USA steg 6,8 prosent på årsbasis i november, mens konsumprisindeksen justert for energi- og matvarepriser (kjerneinflasjonen) steg med 4,9 prosent. For kpi var dette det høyeste tallet på nesten 40 år.

– Vi vil nok ha høy inflasjon også i 2022, men man må også definere hva høy er. Hvis jeg sier at inflasjonen i USA skal være høy neste år, tenker jeg rundt tre prosent – mot rundt to prosent i årene før pandemien. Det vil gi vann på møllen for sentralbankene til å normalisere pengepolitikken, sier Bernhardsen.

– Jeg er ikke veldig bekymret for inflasjonens konsekvenser for aksjemarkedet. Inflasjonen er prisene vi som forbrukere står overfor, og selskapene klarer foreløpig å velte høyere kostnader over på oss i form av høyere priser, sier Bernhardsen.

Kunne vært høyere

En lang rekke markedskjennere har det siste halvannet året advart om at aksjemarkedet er overpriset og modent for en kraftigere korreksjon. De som roper varsko begrunner det gjerne med at forholdstall som P/E (pris per aksje/inntjening) befinner seg på høye nivåer – historisk sett.

Investeringsdirektør Robert Næss, analysesjef Pål Ringholm og investor Peter Hermanrud er blant dem som er skeptiske til verdsettelsen av mange aksjer. Sistnevnte uttalte nylig at et fall på 50 prosent for Oslo Børs ikke vil være mye fra dagens nivå.

Bernhardsen deler ikke bekymringene til sine aksjekolleger.

– Jeg synes prisingen er helt grei. Hvis du ser på hvordan prisingen har utviklet seg gjennom året, så er aksjer billigere nå enn da vi gikk inn i 2021. Selv om børsene har steget mye, har inntjeningen vært så god at prisingen har gått ned, sier Bernhardsen.

Han mener det skal mye til for å stoppe aksjemarkedets oppgang, når «fundamentale» forhold som selskapers inntjening er så gode som de er. Bernhardsen mener også at prisingen fint kunne vært enda høyere, gitt dagens svært lave rentenivåer. Men:

– Hvis rentene kommer opp veldig mye, veldig raskt, så vil det bli en utfordring. Vi mener markedet kan tåle en viss renteoppgang, og tror derfor på fortsatt moderat stigning i aksjemarkedet i 2022, slik vi har sett de siste månedene, sier han.