Økonom Steinar Juel tar et kraftig oppgjør med «tilkarringsindustrien»: – En varslet krise

– Dette fremstår for meg som en varslet krise, sier Civita-økonom Steinar Juel, tidligere medlem av Norges Banks hovedstyre.

Lars Christian Bacher skriver at regjeringen må innfri løftene den har gitt, og at det ikke er satt av nok penger til realisering av det han omtaler som de «planlagte, lønnsomme prosjektene».

– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si, innleder Juel om Bachers innlegg.

– Det han skriver henger ikke på greip. Hvis noe er veldig lønnsomt, da trenger man ikke såkalt «risikoavlastning», ettersom aksjonærene vil stille opp med kapital. Vi har altså kommet så langt at vi har omdefinert subsidiebegrepet.

– Farlig politikk

– Det er et usedvanlig farlig politisk spill som regjeringen har drevet med fra dag én, som har bidratt til at vi har fått denne situasjonen, sier Juel.

Vestre har riktignok sagt at Norge ikke kan drive et subsidiekappløp med andre land. Det mener Juel er svært klokt.

– Etter min oppfatning må vi bare være kyniske nå. Det som har vært gjort, er dumt, og vi kan ikke bare fortsette med det.

– Kanskje tjent litt for mye

Morrow Batteries har fått lån og tilskudd på 225 millioner kroner fra Innovasjon Norge. Siva, statens selskap for industrivekst, har på sin side investert nesten 130 millioner og fått en eierandel på 67 prosent av et annet selskap, Siva Morrow Eyde Energipark, som setter opp første del av Morrows fabrikk.

Da Morrow Batteries nylig skulle hente oppimot 800 millioner, var ikke milliardær og nest største aksjonær Bjørn Rune Gjelsten med. Det stats- og kommunaleide kraftkonsernet Å Energi investerte 232 millioner, og vil etter kapitalinnhentingen og konvertering av et tidligere lån få en eierandel på omtrent 50 prosent, opp fra tidligere 34 prosent. Emisjonen er fordelt på to omganger, som vil si at Å Energi skal investere ytterligere 232 millioner neste kvartal, dersom alt går etter planen.

Juel mener det ofte er et dårlig tegn når offentlige aktører blir dominerende på investorsiden i umodne selskaper:

– Det er mye risikovillig privat kapital rundt omkring, det ser vi eksempler på hver eneste dag, enten det er teknologiselskaper eller flyselskaper. Vi har kraftselskaper som kanskje har tjent litt for mye penger og ikke helt vet hvor de skal gjøre av alt.

Morrow svarer

Morrow-sjef Lars Christian Bacher er forelagt Juels kritikk. Når det gjelder Gjelstens manglende deltagelse i siste kapitalinnhenting, rister han på hodet.

– Gjelsten har vært veldig klar hele veien på at han har en viss sum han ønsker å investere i dette prosjektet, men at på et eller annet tidspunkt begynner kapitalbehovet å bli så stort at han ikke har finansiell kapasitet til å prioritere mer i Morrow, fordi han har andre prosjekter, sier Bacher.

Angående lønnsomhet og støttebehov, trekker den tidligere finansdirektøren i Equinor linjene tilbake til leterefusjonsordningen i oljeindustrien. Den ga selskaper uten inntekter muligheten til å få skatteverdien av letekostnader rett i hånden i stedet for fremtidige skattefradrag.

– I en industri som var veldig lønnsom valgte staten likevel å innføre en ordning for å stimulere til økt aktivitet, for å tiltrekke seg flere aktører. Det er ingen som med hånden på hjertet kan si at det var en dårlig ordning for samfunnet, sier Bacher.

– Hadde Steinar Juel fått bestemme, hadde vi ikke funnet Johan Sverdrup-feltet, legger han til, med referanse til det gigantiske oljefeltet.

Vil ha mellomløsning

Det Morrow savner – og håper SV vil greie å få inn i budsjettforliket med regjeringen – er en ordning for selskaper som er mellom startfasen og den etablerte produksjonsfasen, der man kan få eksportstøtte. Bacher mener Morrow og fabrikken selskapet nå bygger i Arendal blir lønnsomme.

– Men så er det også slik at det er ingen som lurer på om kapitalmarkedet er nede om dagen. Det er her vi som har skoen på, ser at selv om Morrow er et lønnsomt prosjekt, fungerer ikke kapitalmarkedet helt optimalt, slik det gjorde for noen år siden. Det er her privat kapital ser til statlig kapital, i en fase for oppskalering.

– Jeg håper og regner med at folk forstår forskjellen mellom driftssubsidier og investeringsstøtte i en overgangsfase. Jeg er enig i at driftssubsidier ikke sikrer god konkurransekraft. Dette er faktisk en av mine hovedinnvendinger mot den amerikanske IRA-ordningen.

Det Morrow ber om, er et lån eller et konvertibelt lån på 1,5 milliarder. Det vil være tilstrekkelig for å tiltrekke seg de ti milliardene selskapet trenger til neste skritt i Arendal, sier Bacher. På lengre sikt er det snakk om investeringer på totalt 30 milliarder.

Vestre sa til Finansavisen denne uken at en slik ordning kan være aktuell og et «nøkternt forslag». DN har spurt statsråden om det konkrete tallet på 1,5 milliarder også. Han understreker at virkemidlene som allerede finnes er «en kraftfull pakke.»

– Så får industrien selvfølgelig jobbe for det de ønsker, men jeg sier bare igjen at det er privat kapital som må lede an, ikke statlig kapital, sier Vestre.

Kritiserer kompensasjon

I forrige uke krakket Freyr på børsen etter at selskapet la frem en kvartalsrapport full av negative nyheter. Planene om en norsk fabrikk er stanset, mens finansieringen til den amerikanske fabrikken fortsatt ikke er på plass. Pengene renner ut av selskapet og kostnadene må kuttes. DN har skrevet at selskapet ba om en pakke på nesten ti milliarder kroner i forskjellige støttemekanismer.

Men som DN også har omtalt, har flere av toppene og gründerne allerede tjent godt på selskapet, inkludert Torstein Dale Sjøtveit, Tore Ivar Slettemoen og nåværende styreleder Tom Einar Jensen. Nåværende toppsjef Birger Steen tjener syv millioner kroner i året med mulighet for like stor bonus, selv om han har lovet kutt i fasen som kommer.

– Det er ingen overraskelse, for det er ofte sånn det blir når man har såkalt tilkarringsindustri. Det vil alltid være noen som tjener på ting selv når det ikke går bra, men vi burde ha visst bedre, sier Juel.

Bacher tjener selv snaue fem millioner kroner, og har tidligere poengtert at ordningene i Freyr ikke ville vært aktuelle hos Morrow.

Han vil nødig sammenligne de to selskapene, men legger likevel til:

– Det er viktig å forstå at det er forskjellige batteriprosjekter. I Morrow har vi valgt en velprøvd produksjonsteknologi. Vi har allerede produsert 1000 batterier.