– Vi mente det skulle lite til for å gjøre markedet usikkert

Det er blandet stemning på børsene i Europa.

Milano-børsen tar igjen noe av det tapte onsdag morgen etter at både den og resten av det europeiske aksjemarkedet raste tirsdag. Investorbekymringen rundt den politiske krisen i Italia spredte seg videre til Wall Street og så til Asia.

– Dette tar vi med fatning, sier porteføljeforvalter Anette Hjertø i DNB Wealth Management.

Hun jobber i teamet Taktisk Aktivaallokering som forvalter verdier for 37 milliarder kroner.

For to måneder siden reduserte de eksponeringen i aksjer og ligger nå undervektet.

Resten av verdiene som de forvalter er satt hovedsakelig i banken, mens noe er plassert i pengemarkedet.

– Det gjorde vi hovedsakelig på grunn av et verdsettelsesperspektiv. Vi syntes aksjer så overkjøpt ut. Vi så også en avmating av makroøkonomiske indikatorer. Men det var også på grunn av økende politiske risiko og ikke minst en handelskrig mellom USA og Kina som akkurat da var i oppblomstring, sier Hjertø.

– Vi mente det skulle lite til for å gjøre markedet usikkert og for å dra ned markedet fra de nivåene det var priset på, sier hun.

De siste månedene har aksjemarkedet gitt rimelig grei avkastning. Oslo Børs har steget åtte prosent, mens den brede europeiske samleindeksen Stoxx 600 har steget 3,6 prosent over de siste to månedene.

Nå har politisk krise i Italia og vinglete handelspolitikk fra USAs president Donald Trump satt en brå stopper for oppgangen, og den siste uken har aksjemarkedene falt på bred basis.

Porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning påpeker at markedet nå følger nøye med på utviklingen rundt den politiske uroen i Italia.

– Nå er alle øyne på Italia. Vi brukte store deler av gårsdagen på å dissekere det og konklusjonen er at det kommer til å være usikkert frem til nyvalget, sier porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning.

Han forteller at de ikke har gjort noen endringer i porteføljen ennå.

– Men vi har redusert risikoen den siste måneden, så sånn sett var jo det greit. Når alt går til himmels, er det gjerne sånn at små ting kan overraske negativt, sier Chen.

Han sier at flere nå ser tilbake på 2012 og gjeldskrisen i Europa.

– Men vi tror ikke det blir en ny runde med krise. Da vi undersøkte dette i går så vi at Italia i 2011 hadde et underskudd i driftsbalansen på minus 3–4 prosent, mens det nå er pluss tre prosent av bruttonasjonalprodukt. Italia går ikke konkurs, de er ikke Hellas, forteller Chen.

Porteføljeforvalteren mener et viktig moment i forbindelse med Italia-uroen er i hvilken grad det påvirker utsiktene til den europeiske sentralbanken ECBs pengepolitikk.

– Vedvarer dette, er det mulig at ECB fortsetter pengetrykkingen og kvantitative lettelser utover september, sier Chen.

Med en potensielt svakere euro, mener Chen investorer muligens bør unngå euroassets, dersom uroen fortsetter.

– Spørsmålet i Italia handler om euro og ikke EU. EU-oppslutningen i Italia er ganske høy, mens oppslutningen er lavere rundt euroen. Det er derfor bankene trynet på europeiske børser tirsdag, sier Chen.

– Vi ser også at europeiske aksjer relativt gjør det verre, hvor tap av vekstmomentum i eurosonen bidrar negativt. Sistnevnte faktor er også en av grunnene til at vi generelt hadde redusert noe aksjeeksponering i våre taktiske mandater inn i mai, legger porteføljeforvalteren til.

Tirsdag kveld overrasket Trump da han brøt enigheten mellom Kina og USA om å gjennomføre tiltak for å redusere USAs handelsunderskudd med Kina. USA vil nå gjennomføre straffesanksjoner mot kinesiske produkter. Kinas handelsdepartement kaller trekker uventet.

I Italia går det mot nyvalg etter at president Sergio Mattarella nektet koalisjonen med de EU-skeptiske partiene Femstjernersbevegelsen og Ligaen å sette inn den svært EU-kritiske Paolo Savona som finansminister.

– Situasjonen i Italia er langt fra løst og nå er det snakk om nyvalg. Med den store EU-skepsisen som er i det landet, så er jeg ikke sikker på at det var en klok avgjørelse å bare kutte av det regjeringsforsøket til Ligaen og Femstjernersbevegelsen, sier Hjertø.

Italia har en offentlig gjeld på 2300 milliarder euro, er verdens fjerde største marked for statsobligasjoner og Europas tredje største økonomi. Om Italia skulle forlate eurosonen slik mange frykter med den nye koalisjonen vil det kunne skape store ringvirkninger i Europa.

– Jeg tror folk er ekstremt frustrerte over EU sin håndtering av flyktningkrisen. Vi ser også at det er et veldig høyt gjeldsnivå. Samtidig har man lav inflasjon, så man er i en gjeldsfelle der, sier Hjertø.

Hun mener at det, kombinert med et banksystem i Europa som er ganske tynget av gjeld relativt til det amerikanske gjeldssystemet, skaper grobunn for mye uro fremover.

– Europeiske banker er ikke bare «too big to fail», men også «too big to rescue». Da må man være mer forsiktig med europeiske aksjer, sier hun.