Bankene kan bli bedre på å forstå kundene

Et mantra vi ofte hører er at folk må ta ansvar for egne valg, men på mange andre områder går samfunnet lengre i å gjøre det å gjøre de ukloke valgene litt vanskeligere.

Avstand gjør det vanskeligere å forstå. Forstå utfordringene og situasjonen som ligger bak de privatøkonomiske valgene man fra avstand kan se på som uforståelige. Valgene som når man står langt fra situasjonen avskrives som dumskap. Det er derfor ikke overraskende at initiativet til å styrke bankenes arbeid med gjeld og psykisk helse kommer fra en liten bank som Bank 2 hvor ledelsen er nærmere de utfordringene rådgiverne møter, og ikke minst en bank som gjennom sitt valg av målgruppe ofte sitter tettere på skjebnene og personene som har endt opp med å gjøre feil valg økonomisk sett enn det vi gjør i de tradisjonelle boliglånsbankene.

Det skulle kanskje være et krav om at ledelsen i banker møtte både de små kundene som ser håpløshet i egen økonomi og de kundene som serverer snitter, og bidrar til store tall på bunnlinjen.

Bankene har etter min mening et ansvar, og det er gledelig at flere banker tar dette ansvaret. Kanskje har tradisjonelle boliglånsbanker som BN Bank strukket seg for lite i møtet med enkelte kunder i en vanskelig situasjon, og ikke minst vist for liten vilje til å veilede og følge opp der svaret fra oss er et avslag.

Næringen har også bidratt til å øke farten man tar privatøkonomiske valg i. Gjort det raskere å låne og raskere å kjøpe til stor glede for både handelsstanden, egen virksomhet og de fleste forbrukerne. Med denne farten og digitaliseringen følger det samtidig en risiko. En risiko for at man i en sårbar situasjon, eller i møtet med dramatiske livshendelser gjør valg som bidrar til håpløshet.

Også tradisjonelle boliglånsbanker bør respektere at økt fart i økonomiske beslutninger gjør det lettere å gjøre ukloke valg. Vi har gjort det gjennom et eget uavhengig gjeldsombud som kan hjelpe kundene våre til å finne håp og støtte i jobben mot både oss og andre kreditorer. Bank 2 gjør det gjennom å utvikle løsninger for støtte til sårbare kunder.

Det bør være til ettertanke for alle i banknæringen når vi ser at opp mot 30 prosent av befolkningen ifølge SSB bekymrer seg for usikret gjeld og kredittkort. Vi i bankene er blitt flink til å stille krav til kunder og leverandører om at de skal etterleve bærekraftsmål. Som del av en næring som skaper muligheter og drømmer, men også sårbarhet og skjebner er det viktig at vi med like stor iver følger opp den bekymringen og de skadevirkningene vi selv skaper gjennom vår virksomhet.

Alle kan bidra ved å tenke over måten de møter eller omtaler ukloke privatøkonomiske valg. Jeg tror det er summen av følelsen av skyld for valgene, tyngden av konsekvensen for egen økonomi og skammen man føler i forhold til å avsløre økonomiske problemer for andre som gjør at økonomiske problemer er en bidragsyter til selvmordsstatistikken. Hvis vi ikke så lett fordeler skyld og skam til de som har gjort ukloke valg så vil vi i det minste bidra til å lette på denne skammen, og få flere til å søke hjelp. En slik holdningsendring må også omfatte bankene.