Nøkkeltall bekymrer: – En eksistensiell krise

Inflasjonstall og rentereferat blir noen av ukens viktigste makrohendelser, men sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen har større bekymringer.

Hva gjør den europeiske sentralbanken 12. desember? Markedet ser nå nesten 50 prosent sannsynlighet for et «dobbelt» rentekutt på 0,5 prosentpoeng.
Hva gjør den europeiske sentralbanken 12. desember? Markedet ser nå nesten 50 prosent sannsynlighet for et «dobbelt» rentekutt på 0,5 prosentpoeng.Foto: Daniel Roland/AFP

Denne uken falt euroen til det laveste nivået mot dollar på to år, etter et nytt sett med nedslående økonomiske nøkkeltall.

Pmi-indeksene, som sier noe om den økonomiske aktiviteten basert på intervjuer med innkjøpssjefer, peker mot nedgang for både industri- og tjenestesektoren i eurosonen.

– Svakheten innen tjenestesektoren var helt klart overraskende. Der er det en veldig stor kontrast mellom Europa og USA, sier Dane Cekov, seniorstrateg i Sparebank 1 Markets.

Dane Cekov, seniorstrateg i Sparebank 1 Markets.
Dane Cekov, seniorstrateg i Sparebank 1 Markets.Foto: Gunnar Lier

Eikas sjeføkonom, Jan Ludvig Andreassen, mener utviklingen er skummel.

– Jeg er redd det blir en eksistensiell krise for Europa. Jeg er særlig bekymret for Tyskland, som er den største bidragsyteren til europeiske budsjetter. I 2025 kan landet få det tredje året på rad med resesjon. Dette tærer veldig på folks optimisme.

– Laveste siden 1981

Markedet gir tydelig uttrykk for at det er behov for pengepolitiske tiltak.

Sannsynligheten for et «dobbelt» rentekutt på 0,5 prosentpoeng den 12. desember økte fra 20 til 50 prosent etter de svake pmi-tallene. Den europeiske sentralbanken (ECB) har så langt kuttet den viktige innskuddsrenten fra 4,0 til 3,25 prosent.

«Europa skriker etter lavere renter», skrev en dansk økonom på fredag.

Europa sliter som kjent også med høye gass- og strømpriser og konkurranse fra den kinesiske bilindustrien.

I et intervju med Die Zeit advarte Bundesbank-sjef Joachim Nagel nylig om at Donald Trumps varslede tollmurer kan senke Tysklands bnp med én prosent.

Industrikjemper som Volkswagen og Bosch har varslet omfattende nedbemanninger og store lønnskutt. Den tyske fagforeningen IG Metall ba om en lønnsvekst på syv prosent neste år, men fikk bare to, påpeker Cekov.

Alt er likevel ikke bekmørkt.

– Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1981, og reallønnsveksten blir positiv nå som inflasjonen faller. I tjenestesektoren går det fortsatt bra, men pmi-målingen tyder på at det vil avta og kanskje snu ned. I så fall er det få argumenter mot en nøytral rente, som ECB selv anslår er rundt to prosent.

I rentemarkedet prises det inn en styringsrente på mellom 1,5 og 1,75 prosent innen utgangen av neste år. Andreassen er usikker på om det vil være nok.

– Man kan kanskje snakke om at Europa har behov for nullrente igjen, sier sjeføkonomen, før han spør seg selv om billige penger egentlig er løsningen på problemet:

– Jeg er veldig redd for at Europa forblir analog og mekanisk i en verden som blir stadig mer digital. Det er ikke så mye hjelp i å være flink til å skru sammen en bil, hvis det er dårlig programvare i den. På en eller annen måte har Europa gitt opp kampen om høyteknologiske bedrifter, der du har flinke folk som jobber 70 timer i uken.

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika.
Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika.Foto: Gabriel Aas Skålevik

Spent på referat

Mandag kommer den tyske ifo-indeksen, en bedriftsundersøkelse om det økonomiske sentimentet. Denne følges tett og regnes som en ledende indikator for økonomien.

Fredag får man de foreløpige inflasjonstallene for november. Det er ventet at tolvmånedersveksten vil øke fra 2,0 til 2,3 prosent, mens kjerneinflasjonen vil øke fra 2,7 til 2,8 prosent.

– Jeg tror ECB-komiteen vil legge mer vekt på de dårlige pmi-tallene på fredag enn kpi-tallene som kommer nå, gitt at de økonomiske utsiktene er såpass svake. Flere ECB-medlemmer var ivrige på dobbelt rentekutt også før pmi-tallene, sier Dane Cekov.

Onsdag kommer de amerikanske pce-inflasjonstallene, som er Federal Reserves foretrukne inflasjonsmål.

Cekov er mer spent på referatet fra rentemøtet den 7. november, som legges frem tirsdag kveld. Referatene er ikke alltid så spennende, men forrige gang avslørte det flere medlemmer som ville foretrukket et kutt på 0,25 prosentpoeng i september, enn man kanskje fikk inntrykk av da beslutningen om 0,5 prosentpoeng ble lagt frem.

– Referatet kan gi mer innsikt om hva medlemmene tenker. Nå har arbeidsledigheten vært lavere og inflasjonen litt høyere enn Feds prognoser, sier Cekov, og påpeker at Fed-sjef Jerome Powell selv har vært ute og understreket at de ikke har hastverk med rentekutt.

I rentemarkedet gis det omtrent like stor sannsynlighet for kutt på 0,25 og 0,5 prosentpoeng i desember.

– Full fart mot ti kroner

I Norge blir fredagens ledighetstall fra Nav viktige. Den er stadig på et lavt nivå, på tross av at boligbyggingen har kollapset.

Fredag annonserer Norges Bank hvor mye kroner sentralbanken skal kjøpe eller selge på vegne av staten i desember. De to siste årene har Norges Bank vært nettoselger av kroner, men flere forhold taler for at dette kan snu nå, ifølge Cekov.

– Det kan være at det vil gi litt mer positivitet rundt kronekursen, selv om disse transaksjonene egentlig ikke skal bety så mye på sikt. Kronekursen er nå sterkere enn Norges Bank har lagt til grunn.

Andreassen mener inflasjonen vil avta mye raskere enn Norges Bank har prognostisert. Han tror dessuten at en sterk økonomi relativt til eurosonen vil bidra til å styrke kronen ytterligere fra dagens eurokurs på 11,5 kroner.

– Vi er på full fart mot ti kroner euroen, sier han.

Meretes utvalgte: Et røverkjøp til alle som har vin på ønskelisten til jul
0 seconds of 1 minute, 31 secondsVolume 90%
Press shift question mark to access a list of keyboard shortcuts
Neste
Bil med Embret: Norges mest solgte bil i ny versjon
02:44
00:00
01:31
01:31
 

*

Publisert 24. november 2024, kl. 18.00Oppdatert 25. november 2024, kl. 00.24
Eavis