- Det er krevende tider i Norge, sier finansminister Siv Jensen (Frp) under Finansnæringens dag tirsdag.
Konferansen arrangeres av bransjeorganisasjonen Finans Norge, og samler banknæringen på Hotel Plaza i Oslo sentrum.
I år rettes søkelyset på finansnæringens rolle i omstillingen i Norge.
Oljeprisen falt fra over 100 dollar fatet i sommeren 2014 frem til dagens nivåer på oppunder 40 dollar fatet. Ifølge tall fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, kommer oppturen etter oljekrisen først i 2018.
Frem til da skal totalt 50.000 jobber bort, anslås det.
- Ikke bare står vi foran vanskelig immigrasjonsutfordringer. Oljenæringen mister jobber og mange opplever utrygghet for arbeidssituasjonene sine. Folk som er vant til å være etterspurt er ikke det lenger, sier Jensen.
Tirsdag var hun opptatt av å understreke at oljealderen ikke er over og at «potensialet er langt fra uttømt».
Samtidig er finansministeren tydelig:
- Vår mest lønnsomme næring er ikke lenger hoveddrivkraften i den norske økonomiske veksten. Tiden fremover kommer til å bli krevende for mange: Vi går mot en ny normalsituasjon, sier Jensen om fremtiden til den norske økonomien.
Finansministeren uttalte gjentatte ganger at det ikke er myndighetenes ansvar å skape jobber, men å legge til rette for at private næringslivsaktører skal drive kampen mot arbeidsledighet.
- Vi løser ikke dette ved hjelp av subsidier eller å blåse opp offentlig sektor. Privat sektor er livslinjen i norsk økonomi. Vi må skape mer, ikke skatte mer, sier Jensen.
Advarer om selskapsskatt
Tirsdag advarer Jensen spesielt mot at den norske selskapsskatten kan avskrekke investeringer i den norske økonomien.
Finansministeren viser til skattekutt hun ønsker å gjennomføre gjennom skattereformen.
Jensen la i oktober ifjor frem forslaget for ny skattereform. Et hovedgrep i forslaget er å redusere selskapsskatten for å lette konkurransesituasjonen for norsk næringsliv. Skattesatsen skulle reduseres fra 27 prosent til 22 prosent.
Finanskomiteen skulle etter planen levere en innstilling på skattereformen innen 1. mars, men dette er utsatt til 12. april.
På tirsdagens konferanse deltok også Yngve Slyngstad, sjefen for Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet).
- En omstilling vi åpenbart må gjennom, er å få ut olje på en billigere måte, sa Slyngstad fra talerstolen.
Oljefondet forvalter over 7.100 milliarder kroner på vegne av den norske befolkningen. Slyngstad er ikke i tvil om at Norge står overfor en ny hverdag.
Oljefondssjef Yngve Slyngstad.
(Foto: Elin Høyland.)
Mer...
Slyngstad viser til at siden fondets oppstart, har omtrent fire av ti kroner blitt brukt på å hente opp oljen. De resterende midlene kunne brukes av staten, blant annet på å tilføre Oljefondet, påpeker Slyngstad.
- 2016 blir det første året der kontantinntektene fra fondet blir større enn både olje- og gasseksport hver for seg, sier Slyngstad.
«Usedvanlig historie»
Oljefondsjefen hadde også noen ord å si om historien til fondet.
- Vi har vært usedvanlig heldig med timingen på aksjeinvesteringene våre. Etter finanskrisen kjøpte vi aksjer for 1.300 milliarder kroner, og vi har nytt godt av en gunstig utvikling i finansmarkedene siden da, sier Slyngstad.
Han kaller det en «usedvanlig historie» at Oljefondet har kjøpt 1,3 prosent av verdens børsnoterte aksjer på vegne av Norge, noe som utgjør under 0,1 prosent av verdens befolkning.
Selv om det regnes som usannsynlig at Oljefondet skal opprettholde avkastningsnivåene, tror Slyngstad at fondet ligger an til å bli nærmest uslåelig i årene som kommer.
- Vi følger i stor grad utviklingen til verdens avkastning, men vi prøver å ligge en kvart prosent foran. Det vil bli vanskelig å slå fondet på lang sikt, om du ser 30 til 40 år fremover, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
(DN+)
