Den er langsom og usynlig, men antibiotikaresistens kan like fullt karakteriseres som en global epidemi, mener smitteverndirektør John-Arne Røttingen ved Folkehelseinstituttet (FHI).

– Dette kan bli svært alvorlig, sier han og peker på at forekomsten av multiresistente bakterier i Europa og verden har økt dramatisk de siste årene.

Skrekkscenarioet er en fremtid der uskyldige infeksjoner som blærekatarr blir dødelige.

I 2005 var det kun ett land i Europa som hadde mer enn 5 prosent resistens mot antibiotikumet cephanosporin. I 2012 var det bare ett land som hadde mindre.

Kartlegging

Mer kunnskap er nødvendig, mener FHI, som nå intensiverer innsatsen på åtte tiltaksområder. Blant annet skal instituttet kartlegge hvor mange nordmenn som er bærere av multiresistente bakterier, og har inngått et samarbeid med 40 fastleger som skal ta spytt- og avføringsprøver av sine pasienter. I tillegg skal Akershus universitetssykehus samle inn prøver fra 1.000 innlagte pasienter.

– Det finnes mange ulike typer antibiotikaresistente mikrober og bakterier. Vi har utviklet avanserte metoder for å kartlegge disse, sier avdelingsdirektør Ulf Dahle ved bakteriologisk avdeling.

Overforbruk av antibiotika har lenge vært et kjent problem, og i samarbeid med primærhelsetjenesten pågår det flere tiltak for å gjøre fastleger mindre «slepphendte» med antibiotikareseptene.

– Mange leger bør nok vurdere sin egen praksis, mener forskerne ved FHI.

Deres statistikker viser at østfoldinger ligger på topp når det gjelder antibiotikabruk, mens befolkningen i Troms bruker minst.

Global handlingsplan

Også resten av verden har fått øynene opp for de økende problemene. I Sørøst-Asia er trolig sju av ti bærere av multiresistente bakterier, opplyser FHI. Nordmenn på reise til disse områdene er dermed i fare for å bli smittet.

– Det viktigste de neste tre til fem årene er å få oversikt over hvor problemet er størst, sier Røttingen.

I mai neste år skal det vedtas en global handlingsplan mot antibiotikaresistens. Men sjansene er store for at den ikke vil være tilstrekkelig til å bekjempe problemet.

– Vi trenger mer forpliktende mekanismer, mener Røttingen.

Norge er derfor med i en koalisjon av «særlig bekymrede land». I neste uke skal det være et nasjonalt møte i Antibiotikakomiteen. 12. november er helseminister Bent Høie vertskap for et konsultasjonsmøte i Verdens helseorganisasjon (WHO) om problemet, mens Den europeiske antibiotikadagen går av stabelen 18. november.

– Vårt mål er å redusere antibiotikabruken med 20 prosent innen 2020, sier Røttingen.

Mat og miljø

I tillegg skal forekomsten av antibiotikaresistens i matproduksjonen og naturen kartlegges.

Vis alle stillinger

– Alt henger sammen, og mikrober i naturen havner til slutt hos mennesker, sier overlege Martin Steinbakk ved FHI.

Samtidig har Mattilsynet bestilt tre vurderinger av hvilken risiko antibiotikaresistente bakterier i dyr og mat utgjør for mennesker. Tilsynet vil ha oversikt over resistente bakterier både når det gjelder matproduksjon og kjæledyr som får antibiotikabehandling. Den tredje vurderingen gjelder bruken av antibiotika i dyrefôr.

Les også:
 Mattilsynet bestiller antibiotika-rapport
Nordmenn delt i synet på økologisk mat
Krever slutt på kyllingmedisin  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.