Nesten to år etter funn av store mengder resistente E. coli-bakterier i norske kyllingfileter, vet forskerne ennå ikke effekten på mennesker.
Dagens Næringsliv skrev i november at Holte Gård, som leverer økologisk kylling til landets fremste restauranter og endel dagligvarebutikker, ser seg om etter en ny leverandør av foreldredyr som ikke er bærere av de såkalte ESBL-bakteriene.
Så langt har de ikke lykkes i jakten.
- Vi har vært på sporet av noe, men jeg kan ikke si noe mer konkret, sier daglig leder Magnus Olsen.
- Dette har vært i bakhodet hele tiden, forsikrer han.
- BAKGRUNN: - Da har vi et kjempeproblem
Ingen garanti
ESBL-bakterier ble først oppdaget i norsk kyllingkjøtt i 2012.
Den særegne typen resistente E. coli-bakterier fryktes av globale helsemyndigheter fordi de spres så raskt og gjør folk motstandsdyktige mot noen av de viktigste formene for antibiotika. I juni fant Veterinærinstituttet enda en type resistent bakterie i både kylling og kalkun.
Rundt én tredjedel av norske kyllingfileter inneholder resistente bakterier, som kan smitte over til mennesker hvis kyllingen ikke varmebehandles skikkelig.
Etter at DN-artikkelen sto på trykk i fjor, ble Olsen på Holte Gård i en periode nedlesset av henvendelser og bekymringsmeldinger.
I kyllingfjøsene i Drangedal flakser kyllingene rundt med god plass, og har tilgang til sol på spesiallagde verandaer. Hittil har Olsen aldri brukt antibiotika på kyllingene sine, men han kan likevel ikke være sikker på at fuglene hans er fri for antibiotikaresistente bakterier.
- Kundene våre er veldig opptatt av det, men nå har det vært litt stille rundt spørsmålet en stund, sier Olsen.
- Så det er greit dere skriver om det igjen. Dette er veldig viktig, sier han til DN.
- DN Lørdag 5. juli (krever innlogging):
Sykehuspesten
Leter etter svar
Astrid Louise Wester, spesialist i mikrobiologi og næringsmiddelbårne infeksjoner ved Folkehelseinstituttet, mener alle tiltak som kan redusere forekomsten er av resistente bakterier på det rå kjøttet er positive.
- Hvis kyllingprodusenter eller slakterier kan klare å gjøre noe for å redusere mengden resistente bakterier på kyllingkjøttet, vil sannsynligheten bli lavere for at mennesker blir smittet, sier hun.
Folkehelseinstituttet har foreløpig ikke noe bevis på at smitte har foregått. En forskningsstudie som ble startet i vår venter å kunne gi mer svar på nyåret.
- Vurderingen tilsier at jo høyere forekomsten er av resistente bakterier på det rå kjøttet er, dess høyere er risikoen for at folk får dette i seg. Alt som gjør at man kan redusere mengden på rått kjøtt, er bra, understreker Wester.
Les også på DN.no
– Selges nok søppel om ikke jeg også skulle gjøre det
Hvor dyr kan vinen være før det blir korrupsjon?
I denne butikken er 1 euro = 10 kroner (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.