Dagens Næringsliv skrev i fjor høst om såkalte ESBL-bakterier, som finnes i rundt en tredjedel av norske kyllingfileter.
- Vi har fått multiresistente bakterier inn i de tusen hjem, advarte Marianne Sunde, daværende forsker ved Veterinærinstituttet, den gang.
Saken fikk stor oppmerksomhet, både fra privatpersoner, leverandører og butikker. Nesten ett år senere vet forskerne fremdeles ikke effekten av problemet.
- Vi har foreløpig ikke noen bevis på at smitte har foregått. Men vurderingen tilsier at jo høyere forekomsten er av resistente bakterier på det rå kjøttet er, dess høyere er risikoen for at folk får dette i seg, sier Astrid Louise Wester, spesialist i mikrobiologi og næringsmiddelbårne infeksjoner ved Folkehelseinstituttet.
Kjenner ikke effekten
Det var i 2012 at det først ble oppdaget ESBL-bakterier i norsk kyllingkjøtt.
Den særegne typen resistente E. coli-bakterier fryktes av globale helsemyndigheter fordi de spres så raskt og gjør folk motstandsdyktige mot noen av de viktigste formene for antibiotika. I juni fant Veterinærinstituttet enda en type resistent bakterie i både kylling og kalkun.
Folk blir ikke nødvendigvis syke av å få disse bakteriene i seg, men de kan bli såkalte bærere av resistensegenskapen.
- Bærere av resistente bakterier kan bli syke hvis de for eksempel får tarmslyng eller blindtarmsbetennelse. Da kan det hende at infeksjonen ikke så lett lar seg behandle med vanlige antibiotika, forklarer Wester.
Bakteriene kan også overføres fra bærerpersonene til personer som av en eller annen grunn lett får infeksjoner, for eksempel nyrebekkenbetennelse og blodforgiftning.
- Det vil da ikke være så lett å finne et antibiotikum som virker. Dessuten - tenk på alle store kreftoperasjoner, hjerteoperasjoner, innsettelse av proteser og immunsupprimerende behandling ved kreft og etter organdonasjon. For å gjennomføre slike typer medisinsk behandling, er vi helt avhengig av å ha antibiotika som virker, sier Wester.
- Hvis denne ESBL-egenskapen, eller andre typer resistens, «slår seg til» i tarmfloraen hos en stor del av befolkningen, da har vi et kjempeproblem, understreker hun.
Vet mer på nyåret
I vår satte Folkehelseinstituttet i gang en samarbeidsstudie med Veterinærinsitituttet, mikrobiologiske laboratorier på sykehusene og K-res (Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens). Her skal resistente E. coli fra kylling og fra syke og friske mennesker sammenliknes.
- Vi ønsker å undersøke om vi kan finne samme type ESBL-egenskap på E. coli som har gitt sykdom og på E. coli tarmflora hos folk som går til fastlegen med relativt uskyldige tilstander, forklarer Wester.
Folkehelseinstituttet venter at resultatene av undersøkelsene vil presenteres en gang på nyåret. I mellomtiden understreker Wester viktigheten av at nordmenn har god kjøkkenhygiene.
- Vask alltid hendene før, og særlig etter at, du har tatt i rått kjøtt. Videre skal redskaper og fjøler som har vært i kontakt med rått kjøtt rengjøres grundig. Det er veldig viktig at redskapene ikke brukes på stekt kjøtt eller salat før rengjøring. Hold ting fra hverandre, oppfordrer hun på det sterkeste.
- Maten er ikke steril. Kjøtt og fisk er slaktet, det vil si at bakterier fra dyrets tarm kan ha kommet over på kjøttet. Og grønnsaker kan ha blitt kontaminert med avføringsbakterier fra mennesker eller dyr via vanningsvann eller tilsig, sier Wester.
Les også:
- Bildet snudd helt opp ned
- Dårlige nyheter for Norge at det går svakere i eurosonen
Hvor dyr kan vinen være før det blir korrupsjon?
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.