Kronikk: Stat og kommune oppfører seg som landeveisrøvere

Problemet er at jeg fortsatte å jobbe etter fylte 70 år.

Jeg skal klare meg. I verste fall må jeg selge huset jeg har i Risør. Den dagen jeg må det, bør de ansvarlige for samordningsfellen holde seg langt unna, skriver Victor D. Norman.
Jeg skal klare meg. I verste fall må jeg selge huset jeg har i Risør. Den dagen jeg må det, bør de ansvarlige for samordningsfellen holde seg langt unna, skriver Victor D. Norman.Foto: Fartein Rudjord

Når verden blir varmere, covidnesene våtere og russerne villere, er det fristende å finne et bitte lite problem å gjemme seg i. Jeg er så heldig å ha et slikt. Det heter Statens Pensjonskasse. Eller kanskje det heter KLP eller Nav eller Stortinget – jeg er ikke riktig sikker. Det er ingen andre heller. Trøsten er at jeg i godt selskap: Sigbjørn Johnsen og professor i forvaltningsøkonomi, tidligere rådmann i Bergen, Bjarne Jensen, har slitt med det samme.

Problemet er at jeg fortsatte å jobbe etter fylte 70 år.

Politikere av alle avskygninger, heiet frem av mine fagkolleger i Finansdepartementet, hadde i årevis oppfordret oss til å stå i jobb så lenge som mulig, og jeg fulgte oppfordringen: Jeg gikk av med professorpensjon, men påtok meg et deltidsengasjement for å skrive Risørs byhistorie. Statspensjonen ble selvfølgelig, og helt korrekt, redusert mens jeg hadde engasjementet, og det var jeg innforstått med. Jeg fikk det jeg ba om i Risør, og hadde fem spennende og inntektsbringende år som byskriver.