Norges neste utdanningsløft

Akkurat nå er mange fagarbeidere på slike bedrifter urolige for handelskrig og tollsatser. Regjeringen er på jobb for Norge og for å sikre at de som skaper verdier her i landet, fortsatt har markeder å selge til. Samtidig vil vi verne om det vi vet er Norges viktigste konkurransefortrinn: kompetansen.

Da må vi gjøre to ting samtidig: Vi må gi arbeidslivet mer arbeidskraft ved å rekruttere flere tilbake i aktivitet av de nesten 700.000 som i dag står utenfor arbeid og utdannelse. Og vi må sikre at de som allerede er i jobb, har oppdatert og relevant kompetanse.

Tidligere var utdannelse noe man ble ferdig med én gang for alle. Fremover vil oppgaven i vel så stor grad være å holde kompetansen oppdatert. Dette krever et utdannelsessystem som ikke bare gir en god start, men også legger til rette for videre læring når behovene endrer seg.

Denne omstillingen av utdannelsessystemet står vi nå midt i, og her spiller fagskolene en nøkkelrolle.

Selv om mange ikke har så mye erfaring med fagskoler, har de en lang historie. De har sine røtter i de tekniske skolene fra 1800-tallet, som ble etablert for å gi industrien fagfolk med praktisk rettet kompetanse. I dag er flesteparten av studentene over 30 år og bygger på sin yrkesfaglige kompetanse ved å kombinere studier med jobb. På fem år har antall studenter doblet seg til over 30.000 fordelt på 60 fagskoler med 175 studiesteder.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland la forrige fredag frem stortingsmeldingen «Fagfolk for en ny tid». Her foreslår regjeringen å løfte fagskolene gjennom styrket finansiering, mer frihet og flere karriereveier for fagarbeidere.

Siden 2021 har regjeringen opprettet 2000 nye studieplasser ved fagskolene. Med stortingsmeldingen tar vi enda et viktig skritt: Vi øker satsen per studieplass med 14 prosent, slik at fagskolene får mer penger per student.

Vi styrker også den resultatbaserte finansieringen, slik at fagskolene får økte bevilgninger når de utdanner flere fagfolk.

For at fagskolene skal kunne svare raskt på endringer i næringslivet, gjør vi det lettere å akkreditere utdannelser. Dette gir fagskolene større autonomi til å tilpasse seg lokale og regionale behov, og gjør det enklere for bedrifter å få tilgang på den kompetansen de trenger.

På industribedrifter som Alcoa kan dette bety raskere etablering av utdannelsestilbud innen for eksempel industri 4.0, automatisering eller grønn teknologi.

For å styrke kvaliteten i fagskolene investerer vi nå 77 millioner kroner i kvalitetstiltak. Studentene skal få opplæring med mer moderne utstyr som speiler arbeidslivets behov. I tillegg vil vi styrke internasjonalt samarbeid, slik at vi kan hente erfaringer og kunnskap fra andre land.

For fagarbeideren i Mosjøen betyr dette at han får tilgang til den nyeste teknologien og arbeidsmetodene som faktisk brukes i industrien i dag – slik at han ikke bare holder følge med utviklingen, men også kan være med på å forme den.

Vi vil også gjøre fagskolene til en mer integrert del av utdannelsessystemet. Det gjør vi ved å synliggjøre dem i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket – en struktur som sikrer at utdannelser på ulike nivåer og i ulike land henger bedre sammen. Vi oppretter en ny yrkesfaglig søyle i kvalifikasjonsrammeverket, som gjør at fagarbeidere kan ta videreutdanning på høyere nivå uten å måtte starte helt på nytt. Dette gjør yrkesfag mer attraktivt og gir flere mulighet til å utvikle kompetansen gjennom hele yrkeslivet.

For en fagarbeider på Alcoa betyr endringene vi nå gjør mye. Kanskje han tok fagbrev som industrimekaniker for ti år siden, men ser at arbeidsoppgavene nå krever mer digital styring. Må han gå tilbake til skolebenken på heltid, eller finnes det en annen løsning? Her kommer endringene vi nå gjør inn.

Gjennom fleksible studieløp kan han oppdatere kompetansen uten å måtte forlate jobben, samtidig som kvaliteten på tilbudet han får blir bedre.

Både Navs bedriftsundersøkelse og NHOs kompetansebarometer viser tydelig at etterspørselen etter fagkompetanse er stor. 1. mars gikk søknadsfristen til videregående opplæring ut, og torsdag denne uken kom nyheten om at vi nå har den høyeste andelen søkere med yrkesfag som førsteønske noensinne. Det lover godt – for det betyr at vi er i ferd med å styrke vårt fremste konkurransefortrinn: kompetansen.

Flere unge velger yrkesfag, flere voksne bygger på den yrkesfaglige kompetansen de har og flere bedrifter ser på fagskolene som en naturlig samarbeidspartner. Dette er noe av det som gjør meg optimistisk i en ellers urolig tid. For når vi investerer i fagskolene, investerer vi ikke bare i arbeidsplasser, verdiskaping og Norges konkurransekraft – vi bygger også landet for fremtiden.

*