De dårlige meningsmålingene for regjeringspartiene skyldes sikkert flere ting: Regjeringen har ikke lenger nyhetens interesse, underholdningsverdien av forhandlingene med KrF og Venstre avtok etter de første par ukene, og både privat- og lisensfinansierte medier har drevet intens markedsføring av Jonas Gahr Støre etter at han overtok som opposisjonsleder.
Den viktigste grunnen er imidlertid kuttet i formuesskatten.
Jeg skal ikke ta opp igjen debatten om saken i seg selv. Det politisk mer interessante er hva oppstyret om formuesskatt har gjort med velgernes syn på regjeringen. Svaret på det synes altså klart – de er, for å si det mildt, skuffet.
Det som er mindre klart, er hvorfor de er skuffet.
Grunnen kan selvfølgelig rett og slett være at velgerne er for skatt på formue. Jeg er imidlertid ikke sikker på det. Norske velgere har alltid hatt forbløffende stor vilje til å godta skatt på inntekt eller forbruk. Forslag om skattlegging av bolig, eiendom eller formue har derimot sjelden vært noen politisk innertier – sannsynligvis fordi folk flest synes det er galt om noen må ta opp lån, selge eiendeler eller ta ut penger av en bedrift bare for å betale skatt.
Det er derfor liten grunn til å tro at velgernes skuffelse var skatteforslaget i seg selv. Den har sannsynligvis mer å gjøre med hvordan forslaget har påvirket velgernes oppfatning av regjeringsprosjektet.
Da Høyre under Erna Solberg igjen fikk stor velgeroppslutning, var det fordi hun fikk partiet til å høres ut som noe annet enn et kassaapparat. Høyre var fortsatt skattebetalernes venn, men under hennes ledelse ble andre saker – investeringer i kunnskap og infrastruktur, bedre skole og et modernisert Kommune-Norge – løftet frem som minst like viktige som lavere skatt.
Med det fremsto Høyre for velgerne som alternativet for alle dem som liker det norske samfunnsbyggverket, men som ser at det trenger omfattende oppussing og vedlikehold.
Oppskriften samlet den borgerlige opposisjonen og sikret valgseieren og Solberg-regjeringen.
Alt tyder på at regjeringen kommer til å levere mye av det brede reformprogrammet som Erna Solberg og hennes samarbeidspartnere gikk til valg på. I budsjettet er det mer til skole, mer til kunnskap og mer til infrastruktur, og Jan Tore Sanner synes på mirakuløst vis å ha tatt det politiske sprengstoffet ut av gamle kommunegrenser.
Problemet er bare at alt dette er kommet i skyggen av formuesskatten. Selv om regjeringen faktisk bare brukte en beskjeden del av handlingsrommet i budsjettet til skattelettelser, er det skapt et inntrykk av at lavere skatt (på toppen av det hele først og fremst til de rikeste) er regjeringens fanesak.
Skal regjeringspartiene få frem hva regjeringsprosjektet egentlig handler om, og vinne tilbake de velgerne de har tapt det siste året, må den derfor få parkert skattetemaet. Scheel-utvalgets innstilling er en kjærkommen anledning.
Personlig synes jeg utvalgets forslag er gode. Det tror jeg både Erna Solberg og Siv Jensen også langt på vei mener – kjenner jeg dem rett, ønsker de begge lavere skatt på selskaper og lavere marginalskatt på arbeidsinntekt.
Samtidig er det åpenbart deler av forslaget de misliker sterkt – spesielt de delene som gjelder formuesskatt og verdsetting av eiendom. Har de sitt politiske liv kjært, er dette kameler de bør svelge.
Regjeringspartnerne bør derfor, så snart som mulig, gi sin prinsipielle tilslutning til Scheel-utvalgets innstilling og si at de vil legge den til grunn i arbeidet frem mot det forslaget til skattereform finansministeren har varslet skal komme i 2017. Det vil legge skattedebatten død og gi regjeringen god tid til å foreta de justeringene i utvalgets forslag som er nødvendig for å gjøre reformpakken politisk spiselig.
Gjør de ikke dette, er det stor fare for at formuesskatt vil prege den politiske debatten, helt frem til neste valg. Agenda er vertskap for Thomas Piketty i Universitetets aula allerede i neste uke.
Victor D. Norman, er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.