Skal TV 2 eller en annen allmennkringkaster få statsstøtte for å fortsette å produsere nyheter?
Det er spørsmålet det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget har hastebehandlet den siste måneden.
Mediemangfoldsutvalget fremlegger ingen klare konklusjoner, men heller mot en løsning der staten kjøper inn allmennkringkastingsinnhold fra en eller flere aktører - tidsbegrenset til mellom tre og fem år.
Dette er den såkalte Modell B i utredningen som ble lagt frem tirsdag.
Opptatt av unge seere
Utvalget ser egenproduksjon av daglige nyhetssendinger som et naturlig krav å stille dersom staten skal dele ut penger til en kommersiell allmennkringkaster.
Men utvalget diskuterer i rapporten også hvorfor en skal støtte en lineær tv-kanal, når svært mange unge mennesker ikke ser på tv-nyheter på de tradisjonelle tv-kanalene lenger.
La den «peneste» vinne?
Åmås-utvalget sier en mulighet er å gjøre nettopp dette til et element i en eventuell skjønnhetskonkurranse der ulike aktører konkurrerer om å få inngå avtale for å få kompensasjon fra staten.
- Det kan også være grunnlag for å se nærmere på hvordan man kan stimulere til innovasjon i produksjon og formidling av nyhetssendinger slik at man også fanger opp yngre seergrupper, sier Åmås.
«Dette kan eventuelt knyttes til konkurransegrunnlaget dersom en skjønnhetskonkurranse skal avgjøre tildelingen», heter det i delutredningen.
Fire modeller
Utvalget ble bedt om å ta stilling til fire ulike modeller (se egen faktaboks) - der tre innebar en kompensasjon til en eller flere kommersielle allmennkringkastere. Den korte tidsfristen har imidlertid gjort arbeidet «særdeles vanskelig», ifølge utvalgsleder Knut Olav Åmås.
Mediemangfoldsutvalgets innstilling er at det kan være behov for offentlig støtte til en allmennkringkaster, dersom staten vil redusere risikoen for et dårligere tilbud de nærmeste årene. Men utvalget mener samtidig at en eventuell støtte bør være tidsbegrenset til mellom tre og fem år.
- Hensynet til bruksmangfold og et sterkt alternativ til NRK innen for eksempel nyheter, aktualiteter, debatt og dokumentarer, taler for at det fortsatt - i en begrenset tidsperiode - kan være rasjonelt for staten å rette virkemidler inn mot kommersiell allmennkringkasting som lineært, altså kringkastet, tv, sier Åmås.
Hvis staten går inn for offentlig innkjøp av allmennkringkasting, bør det følges av konkrete innholdskrav.
- Oppdraget bør ha konkret retning, og kreve bred nyhets- og aktualitetsdekning for forhold av samfunnsmessig betydning. Det bør være egenproduksjon av daglige nyhetssendinger, og en slik støtte kan også stimulere til innovasjon. Et krav om lokalisering kan øke kostnadene, og beregningen av kompensasjonen må følge deretter, sier Åmås om modell B.
Utvalget mener modell C og modell D enten ikke er fullverdige modeller alene, eller trenger mer utredning.
Modell C er en tilskuddsordning der ulike aktører kan søke om midler til å produsere allmennkringkastingsinnhold, i tråd med innspill fra TV 2-konkurrenter som Schibsted.
Takker for hurtigarbeidet
Utvalgets innstilling ble levert klokken 11.00 tirsdag til kulturminister Linda Hofstad Helleland. Hun skal i løpet av høsten komme med et initiativ i Stortinget som skal sikre kommersiell allmennkringkasting.
Helleland takket for hurtigarbeidet Åmås og utvalget har nedlagt.
- Når vi først hadde et Mediemangfoldsutvalg, som ble nedsatt i fjor høst, som har innhentet mye kunnskap og reist mye rundt til mediehus rundt i landet, og som besitter mye kunnskap vi kan dra nytte av, så ble det helt feil ikke å innhente deres vurdering, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.
- Vi jobber intenst og skal levere en stortingsmelding om en NRK-finansiering og et initiativ for å kompensere en kommersiell allmennkringkaster før jul. Da vil vi ta med oss dette som et verdifullt innspill.
Hun vil også holde et innspillsmøte om kort tid der flere aktører kan komme med innspill i saken.
Nødvendig eller konkurransevridende?
TV 2 har en allmennkringkastingsavtale med staten frem til nyttår, men valgte tidligere i år ikke å søke på en ny konsesjon. En slik avtale forplikter TV 2 til å ha hovedkontor i Bergen, og å produsere nyheter.
På direkte spørsmål fra TV 2 ville Helleland ikke forplikte seg til å utlyse en ny avtale som TV 2 kan søke på innen en bestemt frist.
Helleland sier departementet vil ta med seg innspillene inn i arbeidet med en stortingsmelding, parallelt med at arbeidet med å sjekke ut ulike løsninger med Efta-landenes overvåkingsorgan ESA fortsetter.
- Vi er i prosess med ESA for å avklare en rekke spørsmål som er avgjørende før vi kan presentere noe for Stortinget, sier hun.
Hun vil ikke love at en ny tv-avtale kan inngås før sommeren.
- Det kan jeg ikke gi et klart svar på. Det er et sammensatt bilde, sier Helleland.
Ønsker penger - har hastverk
TV 2 ønsker å få kompensert sin nyhetsproduksjon, og har gjentatte ganger vist til en rapport skrevet av NHH-professor Trond Bjørnenak, som konkluderer med at TV 2 har vesentlige ekstrakostnader på grunn av nettopp nyhetsproduksjonen.
TV 2s konkurrenter - i hovedsak TVNorge, Max og Fem-eier Discovery Networks og Schibsted - mener en slik kompensasjon til TV 2 vil være konkurransevridende.
Discovery har bestilt og betalt for en rapport fra to andre NHH-professorer, som konkluderer at en statsstøtte til TV 2 kan være konkurransevridende, og at det neppe vil være lønnsomt for TV 2 å kutte ut nyheter.
TV 2: Avgjørende med rask avklaring
- TV 2 er glad for at et samlet Mediemangfoldsutvalg deler stortingsflertallets syn på at kommersiell allmennkringkasting, med hovedkontor et annet sted enn Oslo, er et viktig bidrag til norsk mediemangfold. Nå håper vi delutredningen fra utvalget kan bidra til at Stortingsmeldingen som kulturministeren skal legge frem før nyttår vil kunne fungere som et grunnlag for en avtaleutlysning. Det er avgjørende med en rask avklaring for at TV 2 skal kunne søke, sier TV 2-sjef Olav T. Sandnes i en tekstmelding.
Les også:
Vil ikke gi TV 2 sugerør alene
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.