Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen holdt klokken 12 et allmøte for alle ansatte i mediehuset.
Der kom det frem at avisen skal kutte 40 årsverk. Totalt jobber det i dag 200 personer i redaksjonen.
Hansen sier at verdien på kostnadsbesparingene kan komme opp mot 100 millioner kroner dersom man i tillegg til stillingskuttene legger til andre «lønnsomhetsforbedrende tiltak» - som for eksempel kostnader til trykk og distribusjon, samarbeid med andre mediehus og økte inntekter på andre områder.
LES OGSÅ:
Norske mediehus kutter over to mrd.
Aftenpostens sjefredaktør sier til DN at den menneskelige siden av nedbemanningen er vanskelig.
- Når det gjelder den økonomiske situasjonen, tror jeg DN og alle de andre papiravisene merker det samme som oss: Papirannonsene faller i antall og pris, og pengene flytter seg til det digitale. Når man har hatt store inntekter fra papir, og det faller bort, krever det omstillinger for å kunne sikre Aftenposten i fremtiden. Derfor er det rasjonelt og riktig å gjøre dette økonomisk, men den menneskelige siden er vanskelig, sier Hansen til DN.
Skjebnetorsdagen har vist seg å bli tung for flere norske mediehus: På morgenen kom nyheten om at Adresseavisen må kutte mer enn 60 stillinger og opp mot 130 millioner kroner frem mot 2020, mens hele Polaris-konsernet vil måtte kutte 170-200 årsverk frem mot 2020. Det tilsvarer én av fem ansatte i konsernet.
Hansen bekrefter at annonsesituasjonen er verre enn man hadde sett for seg.
– Vi var pessimister. Det viste seg likevel etterpå at vi var for optimistiske, sier Hansen, før han legger til:
– Når det gjelder digitalabonnementer går det oppsiktsvekkende bra. Hadde det ikke vært for annonsefallet, ville vi drukket champagne her i dag, for vi har en hypervekst når det gjelder antall nye abonnenter, for første gang på tolv år. Men fallet på annonser på papir i kroner er fremdeles mye større enn det vi vinner på abonnenter, sier Hansen til DN.
Alvorlig
Hansen har tidligere betegnet den økonomiske situasjonen til Aftenposten som alvorlig.
Ferske tall fra Mediebarometeret, viste i går at fallet i annonseinntekter til trykte medier fremdeles faller sterkt - og Aftenposten og Adresseavisen føyer seg inn i rekken av aviser som allerede har gjennomført kostnadskutt i år. Både VG og Dagens Næringsliv har både kuttet i kostnader og nedbemannet siden årsskiftet.
Les også: Skjebnedag for Aftenposten og Adresseavisen
Kuttene kommer etter kontinuerlig fall i mediehusenes inntekter, både på grunn av fall i papirannonseinntekter, men også på grunn av fallende opplag, samt medienes manglende evne til å kapre digitale annonseposisjoner i konkurranse med internasjonale aktører som Google og Facebook.
Hansen varsler nå at Aftenposten skal prioritere hardere, og ha færre saker digitalt enn tidligere. Ressursene skal heller benyttes til større prosjekter i Aftenpostens kjerneområder.
Dersom avisen ikke lykkes å komme i mål gjennom tidligpensjon og frivillige ordninger, varsler Hansen at det kan bli styrte sluttpakker.
– Det er flere ulike sluttpakketilbud ute. De er innrettet etter ulike situasjoner: Noen ønsker å gå til en utdannelse og få støtte over flere år til det. Noen ønsker økonomisk trygghet over tid, og noen ønsker støtte og veiledning til å starte en ny bedrift. Vi har lyttet til de ansatte og representantene deres, og gjort en skikkelig jobb med å lage fem ulike pakker. I norsk næringsliv, tror jeg de vil ligge i den gode enden av sluttpakkeskalaen, sier Hansen til DN.
Klubben kritisk til konsernet
Redaksjonsklubben har allerede uttalt seg kritisk til kuttene, og krever at ledelsen vil gjøre alt man kan for å få istand frivillige sluttordninger.
Til styreleder Ole Jacob Sunde og konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted, skriver klubben følgende i en uttalelse:
«Medlemsmøtet i Redaksjonsklubben er bekymret for høstens varslede nedbemanning, som bedriftsledelsen allerede har beskrevet som «betydelig».
Klubben ser med stor uro på hvilke konsekvenser en ytterligere nedbemanning får for kvaliteten på Aftenpostens produkter. Vi forutsetter at ledelse, konsern og eiere sørger for at Aftenposten fremdeles kan løse sitt samfunnsoppdrag og levere journalistikk av høy klasse».
LES OGSÅ:
TV 2 skyver på kuttplaner
Klubbleder Frank Lynum sier til DN at det er en tung dag i Aftenposten.
– Folk er urolige og bekymret, og det er et høyt tall, selv om det ikke er totalt uventet, sier Lynum.
De ansatte har fått to ukers frist, til 29. september, med å søke sluttpakketilbudene.
Lynum er fornøyd med å blant annet ha fått gjennomslag for at alle som fyller 62 neste år, eller i 2018, får en årslønn spredd utover fem år som en del av sluttpakken.
– Det er viktig for oss at vi nå får til frivillige sluttordninger. Det er en kort frist, men det er også en belastning å stå i en slik prosess lenge, sier Lynum.
Følg markedene med DN Investor
Se DNtv:
