Norske redaktører vurderer hver dag hva som skal publiseres eller ikke. Hva som er å gå for langt og hva som er innenfor.
55 fellelser og fire tapte rettsaker
Det går ofte galt. I 2014 ble norsk presse felt 55 ganger i Pesses Faglige Utvalg for brudd på pressens egne etiske regelverk.
Samtidig ble fire norske aviser dømt for injurier i rettsapparatet.
LES OGSÅ: Ett år etter at den ble levert, er historiens lengste PFU-klage fortsatt ikke behandlet
Måtte svare for åpen scene
Når redaktører redegjør for vurderingene sine i ettertid, har de hatt god tid til å etterrasjonalisere. Men hvordan ser det egentlig ut når vurderingene gjøres i hui og hast?
Under Nordiske Mediedager i Bergen måtte fire norske redaktører ta fiktive, men virkelighetsnære dilemmaer på strak arm.
Dette svarte de:
Det første fiktive scenarioet skisserte at en norsk minister hadde vært vertskap for næringslivsrepresentanter. At nachspielet hadde utartet og at ministeren hadde falt av en stol og blitt båret ut av lokalet.
Samtlige av de fire svarte nei til å publisere etter tre sekunders betenkningstid.
– Jeg kan ikke se at det er noen konsekvenser for allmenhetene på noen måte, sa nyhetssjef Stein Bjøntegård i NRK.
Ville ikke publisere selv med bildebevis
Selv etter at den fiktive redaksjonen fikk bilder av at ministeren ble geleidet ut av lokalet av vakter, sto alle fire fast på sitt.
– Det ligger ikke noe i hendelsen der som gir det nyhetsverdi, sa ansvarlig redaktør Anders Opdahl i Nordlys.
Ville ikke publisere selv om hele Norge visste
Hva så om bildet var spredt over alt på Facebook og Twitter? Og en direktør som hadde vært gjest, kritisert ministeren offentlig på Twitter? Og departementet varslet at de ville kommentere «gårsdagens hendelse»?
Fortsatt var redaktørene tilbakeholdne med å si at de ville publisere en sak.
Kulturredaktør Sarah Sørheim i Aftenposten sa hun kanskje ville omtalt saken, før det begynte å komme protester fra tilhørerene i salen som mente redaktørene var for tilbakeholdne.
– Dere kan ta det med ro. Hele Norge vet jo om dette nå. Det er bare dere som ikke har omtalt det, sa Svein Tore Bergestuen som ledet seansen.
– Det handler ikke om feighet, men om profesjonalitet, kontret Sørheim i Aftenposten.
LES OGSÅ: Widvey søker fullt momsfritak først
LES OGSÅ: Vil vurdere å klage til EU om regjeringen går for nullmoms
Fiktive tyverier fra stortingspolitiker
De fire fikk oppgitt at alt var dokumentert, men at Christensen gjorde seg utilgjengelig for kommentar. Panelet delte seg da på midten i spørsmålet om å publisere.
– Forutsatt tilsvar, sa Jan Stian Vold, nyhetsredaktør Bergens Tidende, som sammen med Bjøntegård i NRK ville publisere.
Sarah Sørheim i Aftenposten sa først nei sammen Anders Opdahl i Nordlys, men Sørheim åpnet for å snu, under forutsetning om at forholdet var straffbart.
Når kilden står på kanten av stupet
Etter hvert som flere detaljer i saken dukket opp, var alle for å publisere. Men konfrontert med en mor som fortalte dem at hovedpersonen var på grensen til suicidal, måtte de fire ta stilling til om det ville få dem til å begrense den videre dekningen av saken.
– Vi ville brukt tid på å avdekke hva som ligger i påstanden, og hvor på skalaen mellom suicidal og lei seg hun befinner seg, sa Vold i Bergens Tidende.
– Vi jobber videre med saken, og hadde jeg ennå ikke klart å oppnå kontakt med henne, ville jeg satt det som førsteprioritet. Får man ikke noen i tale i saken, må man på et tidspunkt stoppe, sa Bjøntegård i NRK.
Klarere enn redaktørene
Den ekte Jette Christensen var selv i salen og tok til slutt ordet.
Hun roste de fire for resonnementene og hvordan de ville etterstrebe å innhente en kommentar fra en kilde som gjør seg utilgjengelig.
Men hun var også klarere enn de fire redaktørene på at dette ville vært en sak man måtte publisere.
– Alt dette ville jeg publisert, prompte. Jeg synes det er ganske spesielt hvor tilbakeholdne dere er. Det verste som har skjedd norsk offentlighet er Tore Tønne-saken. Det er gått mye mot tapt i etterkant. Enten er du på jobb eller så er du det ikke. Du er sykemeldt eller ikke, sa Christensen.
Kan ikke bruke belastning som vern
Hun mente redaktørene ikke burde la hennes fiktive, kriminelle karakter få bruke belastningen omtalen medfører for å få stoppet videre skriverier.
– Selvfølgelig er jeg lei meg, men det er jeg som har skapt problemet. Vi vet alle sammen at i norsk offentlighet er det noen som flagger det kortet hele veien. Vi kan ikke bruke det som en trussel eller et vern. Enten er du på jobb eller ikke, sa Christensen.
LES OGSÅ: Nullmoms kan utløse et skred av nye forsøk på å ta betalt for journalistikk på nett
LES OGSÅ: Ap foreslår Facebook- og Google-skatt for å hjelpe mediene
Flere nyheter fra Nordiske Mediedager får du ved å følge @DN_Etterbørs og @martobia på Twitter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.