Når stadig mer av vårt sosiale liv speiles og utspiller seg i sosiale medier, er det ikke overraskende at også mobbing, krangling og andre konflikter finner veien inn i sosiale medier.
Mediene har gitt mye oppmerksomhet til den såkalte digitale mobbingen, særlig når nye sosiale medier sprer seg. Pressedekningen er sjelden til hjelp. Sensasjonspreget gjør at foreldre er unødvendig bekymret. EU Kids, et stort, internasjonalt forskningsprosjekt har vist at det er langt færre som mobbes enn det foreldrene bekymrer seg for.
For det andre legger dekningen altfor mye vekt på det enkelte sosiale mediet. I en slik fortelling virker løsningen enkel: Hold ungene unna denne nettjenesten (det være seg Snapchat eller noe helt nytt), så blir de ikke mobbet. Men forskningen viser at dette ikke er løsningen. Er du tenåring i dag, er store deler av det sosiale livet ditt i sosiale medier. Å gjemme seg fra internett er heller ingen løsning med tanke på at dette er kompetanse folk trenger når de kommer ut i arbeidslivet. I tillegg er det stor sammenheng mellom mobbing ansikt til ansikt og digital mobbing, så å fjerne seg fra et sosialt medium er neppe nok til å bli fri fra mobbingen.
Mobbeforskningens grand old man, Dan Olweus, er blant kritikerne av fokuseringen på digital mobbing. I sin forskning finner han at tradisjonell mobbing er mye vanligere enn digital mobbing, noe han får bred støtte for i forskningen. Men tallene for hvor mange som rammes av både tradisjonell og digital mobbing spriker svært mye, blant annet fordi ulike studier bruker ulike definisjoner og metoder. Mens forskningsprosjektet EU Kids finner at seks prosent av norske barn blir mobbet på Internett og åtte prosent på mobil, kommer Olweus til at 2.9 prosent mobbes digitalt i Oslo-skolen. En internasjonal, sammenlignende studie fant at hele 15 prosent blir mobbet digitalt.
Men hvor likt er egentlig mobbing ansikt til ansikt og digitalt? En viktig forskjell er at mobbingen kan skje døgnet rundt, hvor som helst. Om man egentlig kjenner mobberne gjennom skolen for eksempel, er det lett å tenke at det å være hjemme for de fleste vil være en trygg havn. I dag risikerer man å møte plageåndene idet man kommer hjem og setter seg foran datamaskinen eller surfer på telefonen.
I tradisjonell mobbing ser man som regel for seg at mobberen på en eller annen måte er sterkere enn offeret sitt, for eksempel at han eller hun er sterkere eller er mer populær. Men fordi det er så lett å være anonym på internett, gjør det at flere har makt til å mobbe andre. Forskningen viser at mange av dem som blir mobbet digitalt ikke vet hvem som står bak. Noen studier tyder faktisk på at en del av den digitale mobbingen er hevn fra dem som er rammet av tradisjonell mobbing.
I tillegg kan mobbing i digitale kanaler vare for evig og bli spredd overalt. Selv hvis man får mobberne til å stanse, og disse til og med angrer seg, er det ikke sikkert at dette er nok til å stanse spredningen, om for eksempel bilder og video allerede er blitt kopiert eller delt videre.
Men hvordan skal man bekjempe digital mobbing? Forskerne er uenige. Olweus, og flere forskere med ham, mener at siden tradisjonell mobbing er mer utbredt, og det i tillegg er så stort overlapp mellom den digitale og tradisjonelle mobbingen, vil man løse digital mobbing ved å bekjempe tradisjonell mobbing. Staksrud derimot, som har deltatt i EU Kids-prosjektet, mener at siden man finner en god del barn som kun mobber eller blir mobbet digitalt, og ikke tradisjonelt, må man sette inn spesifikke tiltak mot denne formen for mobbing. Forskningen deres tyder også på at dagens nettvettråd er lite effektive, og at rådene barn får må bli mer konkrete (litt forenklet bør barna lære «slik blokkerer du noen på Facebook» i stedet for å få formaninger om å «være snill med andre på Internett»).
Med andre ord betyr ikke juleferie at man får fri fra mobberne, og det er langt fra sikkert at man som forelder ville ha oppdaget det hvis barna blir mobbet. Blant barn som selv oppgir at de er blitt mobbet på nett, så er det bare én av tre foreldre som har oppfattet det, ifølge forskningsprosjektet EU Kids. Den samme undersøkelsen finner at selv om foreldre selv mener at de har snakket med barna om god oppførsel på nett, er det mange av barna som ikke har fått med seg dette. Julen skal handle om å ha det fint, men ikke minst bør den handle om å bry seg om andre. Kanskje har ikke barnet ditt selv blitt plaget, men kanskje har de vært vitne til at noen er blitt plaget, og kanskje, selv om vi ikke er så glad å innrømme det, er det vårt eget barn som har såret et annet barn.
Er du barn i dag, høres nok «digital mobbing» ut som noe fra oldtiden. Sosiale medier er bare et av mange steder man sosialiserer – akkurat som man gjør hjemme hos hverandre eller på kjøpesenteret. Romjulen er derfor en god anledning til å snakke med barna om hvordan de har hatt det i året som gikk – og hvordan de har vært mot andre, uansett om det gjelder på smarttelefonen eller i skolegården.
Ida Aalen er medieviter og skriver for tiden ny, forskningsbasert bok om sosiale medier.
Kilder: Modecki et al (2014). Bullying Prevalence Across Contexts: A Meta-analysis Measuring Cyber and Traditional Bullying. The Journal of Adolescent Health: Official Publication of the Society for Adolescent Medicine, 55(5), 602–611. doi:10.1016/j.jadohealth.2014.06.007
Kowalski et al (2014). Bullying in the digital age: a critical review and meta-analysis of cyberbullying research among youth. Psychological Bulletin, 140(4), 1073–137. doi:10.1037/a0035618
Olweus, D. (2012). Cyberbullying: An overrated phenomenon? European Journal of Developmental Psychology, 9(5), 520–538. doi:10.1080/17405629.2012.682358
Staksrud, E. (2013). Digital mobbing Oslo: Kommuneforlaget.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.