Avisdriften gikk fra minus 31 til pluss 6 millioner kroner

Sørlandets storavis Fædrelandsvennen, som utkommer i Kristiansand, økte driftsresultatet med nesten 37 millioner kroner.

Mens underskuddet fra driften ble 31 millioner kroner i 2014, ble det et overskudd på nær seks millioner kroner i 2015.

Kuttet til overskudd

Mesteparten av forbedringen skyldes kostnadskutt, etter at bemanningen er kraftig redusert de siste årene.

LES OGSÅ: «Nyhetsunnvikerne besitter så lav kunnskap at det er grunn til bekymring...»

Den posten som har krympet mest, er de regnskapsførte omstillingskostnadene:

• I 2014 brukte avisen 51,9 millioner kroner på sluttpakker, gavepensjon og lignende tiltak for å få ansatte ut døren frivillig.
• Ifjor sank beløpet til 10,4 millioner kroner.

Så nedturen i 2013

- Vi så nedgangen komme allerede i 2013, blant annet på grunn av stopp i eiendomsmarkedet i Kristiansand, noe som gjorde at vi satte igang et veldig grundig prosjekt i 2014 for å redesigne hele Fædrelandsvennen, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad.

Fra 1. april i år er han også administrerende direktør for den redaksjonelle virksomheten i sørlandsbyen.

Ljøstad sier den store nedbemanningsprosessen ble avsluttet i løpet av 2014 og første kvartal i 2015.

Røff nedbemanning

- Det var røft, og vi hadde en betydelig nedbemanning. Resultatforbedringen henger veldig sammen med kostnadskutt, selvfølgelig. Men 2015 var også gledelig på grunn av vekst i abonnementsinntekter og digitale inntekter, ifølge Ljøstad.

LES OGSÅ: Boom for innholdsmarkedsføring

Nå har avishuset, ifølge publisheren, hatt «ganske sunn og god drift i snart to år».

 - Det er mye bedre med tanke på muligheten til å utvikle journalistikk, innovasjon og drift, sier Ljøstad.

Omorganisering

Schibsted Norge omfatter abonnementsmediehusene Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, i tillegg til rubrikkportalen Finn.no og VG.

I 2016 har Schibsted Norge gjennomført en stor omorganisering, med virkning fra 1. april i år.

Den innebærer at de regionale mediehusene i hovedsak skal drive med redaksjonell virksomhet.

All den kommersielle virksomheten flyttes til Schibsted Norge. Dette omfatter annonsesalg, lesemarked og produktutvikling.

LES OGSÅ: Lei av norske mediers syting

Ved utgangen av 2015 sysselsatte Fædrelandsvennen 95,5 årsverk, mot 114 året før.

Resultatet av omorganiseringen er at selskapet Fædrelandsvennen AS fra 1. april har 60 redaksjonelle årsverk.

Samtidig er Ljøstad forfremmet til publisher med både økonomisk og redaksjonelt ansvar.

Resultatansvaret for de kommersielle avdelingene er imidlertid flyttet opp til Schibsted Norge.

Mannefall

Til sammenligning hadde Fædrelandsvennen hele 219 årsverk i 2009.

Det året fikk avisen samme eierskap som regionavisene Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad og gikk inn i det som i dag heter Schibsted Norge.

Året etter, i 2010, ble trykkeriet skilt ut.

I 2013 gjorde en kraftig knekk i eiendomsmarkedet i Kristiansand at fremtiden så dyster ut, og var med på å gi støtet til en omfattende omorganisering.

En etter en har stillingene forsvunnet ut av Fædrelandsvennen gjennom nedbemanninger og omorganiseringer.

I praksis er ett av fire årsverk igjen, sammenlignet med Fædrelandsvennen AS anno 2009.

 - Mange flere jobber fortsatt her lokalt, men de kommersielt ansatte både hos oss og i de andre mediehusene, er formelt overført til Schibsted Norge, sier Ljøstad.

Han mener sammenligningen med 2009 ikke gir en presis beskrivelse av det som har skjedd.

Ljøstad opplyser at Fædrelandsvennen AS i 2009 hadde 182 årsverk, mens resten var pakkeri, distribusjon og trykkeri i eget selskap.

- I redaksjonen var det i 2009 101 årsverk. Den mest relevante sammenlikningen, etter min mening, er nedgangen her. Altså fra 101 til 60, skriver Ljøstad.

Redaksjonen er med andre ord nedbemannet med 40 prosent de siste seks årene.

Reelt er antall skrivende journalister, ifølge Ljøstad, «nokså stabilt».

Bakgrunnen er at kuttene i større grad er tatt på desk, blant ledere og administrasjonsstøtte.

Økte inntekter fra avissalg

I 2015 økte Fædrelandsvennen inntektene fra salg av avisen i abonnement og løssalg.

Men annonseinntektene på papir falt med 20 millioner kroner, samtidig som digitale annonseinntekter «bare» økte med 3,6 millioner kroner.

Må fortelle annerledes

Ljøstad sier det er blitt en del av hverdagen for journalister og redaktører å tilegne seg ny teknologi.

Nå vil Ljøstad bruke kreftene på å videreutvikle det unike innholdet som skal sørge for at avisen overlever.

- Vi har snakket mange år om å tilpasse kostnader og utvikle ny teknologi. Det er selvfølgelig viktig, men nå må vi i mye større grad begynne å snakke om å tilpasse innholdet. Jeg har ingen illusjoner om at det blir lettere i mediebransjen i fremtiden, men vår mulighet ligger i å dyrke frem det unike innholdet, sier han.

Han sier måten journalistene og redaksjonene jobber med journalistikken fortsatt er ganske uendret.

- Jeg tror ikke det kommer til å fungere lenger. Jeg tror vi må tenke mer på hva vi skriver, hvordan vi skriver det, når vi skriver det og hvor vi publiserer det. Jeg tror hvordan vi henvender oss til leserne vil forandre seg mye, sier Ljøstad.

Nådeløst kritiske kunder

At leserne er villig til å betale for innhold digitalt er det ingen grunn til å tvile på lenger, mener Ljøstad.

- Vi har flere abonnenter enn ifjor. Men enda mer enn papirabonnenten, vil den digitale abonnenten være nådeløst kritisk til om det er verdt å betale for innholdet vårt. Da blir det unike innholdet, som aldri ville bli laget på Sørlandet om det ikke var for Fædrelandsvennen, ekstremt viktig. Personalisering av innhold mot den enkelte leseren blir selvsagt viktig, men dette betyr også at journalistene må bli mer personlige. Leserne vil være interessert i både saken og journalisten, sier Eivind Ljøstad.

Et eksempel han trekker frem er journalist Maren Hald Bjørgums personlige beretning om den første tiden som Pokémon-jeger i sommer-Kristiansand:

- Nedover Markens fanger jeg to Weedle, tre Drowzee, en Pidgey og en Nidoran. Jeg er uovervinnelig!

Les også:

I denne kommunen har et forsvinnende lite antall høyere utdanning  

Foreldre vil gps-spore egne barn  (DN+)

Mener «boligpakken» har feilet  

Anbefalt av DNtv:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

 

 

DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.