Seniorforskerne Arne Moe og Hanne Hestvik Kleiven ved Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) står bak en forskningsrapport om nyhetskonsum som vil danne grunnlag for regjeringens mediepolitikk.
Et element i undersøkelsen var å teste respondentenes nyhetskunnskaper gjennom syv spørsmål om store saker i nyhetsbildet.
Her kan du sjekke dine nyhetskunnskaper på de samme spørsmålene forskerne stilte i mai:
Slik svarte de i undersøkelsen
Her ser du antall riktige svar fordelt på de de ulike gruppene av nyhetskonsumenter i spørreundersøkelsen (NB: Undersøkelsen ble gjennomført i mai 2016!):
5,3 poeng: Nyhetssøkere skiller seg ut med sterk interesse for å følge med på alle harde nyheter. Dette segmentet utgjør 49% av utvalget. Med andre ord handler ikke dette en «ekstrem» gruppe som bruker all sin tid på nyheter, men om halvdelen av den norske befolkning - som jevnt over har betydelig interesse for å følge med på slike nyheter.
4,9 poeng: Moderate med internasjonal orientering er mindre interessert i lokale nyheter, men betydelig mer interessert i internasjonale forhold. 13% tilhører dette segmentet.
3,7 poeng: Moderate med lokal orientering er mest interessert i nyheter om politikk og økonomi på lokalt nivå, middels interessert i nasjonale nyheter og relativt lite interessert i internasjonale nyheter. 27% tilhører dette segmentet.
2,6 poeng: Nyhetsunnvikere er meget lite interessert i alle de harde nyhetstypene. Disse utgjør 10% av respondentene. De unngår riktignok ikke alle medier og nyheter, men interessen for å følge med er klart lavere enn i andre grupper. Begrepet «unnviker» er muligens noe upresist, med er etablert i tidligere forskning.
Maksimalt antall riktige svar er syv, minimum er null.
Gjennomsnittlig poengsum blant de 2000 respondentene som deltok i undersøkelsen var 4,5 poeng.
Bekymringsfullt
Undersøkelsen fra Trøndelag Forskning og Utvikling er utført på oppdrag fra regjeringens Knut Olav Åmås leder kulturministerens nye ekspertutvalg
Den viser at ti prosent av nordmenn har «så lav kunnskap at det er grunn til bekymring mht. demokratisk deltakelse for mange av disse.»
LES SAKEN: «Nyhetsunnvikerne besitter så lav kunnskap at det er grunn til bekymring...»
- Det er omtrent ti prosent som fremstår som nyhetsunnvikere. Det er omtrent som forventet, for lignende undersøkelser fra tidligere ligger også i det lendet. Enkelt sagt kan man si at ti prosent av den voksne befolkningen gir litt blaffen, sier seniorforsker Arne Moe ved Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU).
Damer følger dårligere med
- Hvilke andre funn overrasket dere i undersøkelsen?
- Vi synes kjønnsforskjellene er såpass betydelige, at dette kanskje var det mest overraskende. Vi så jo da vi begynte å studere dette at menn i mye større grad enn damer oppgir at de følger med på såkalte harde nyheter. Vi tenkte det kunne skyldes at menn drar litt mer på og i større grad oppgir at de følger med enn damer gjør. Men da vi kryssjekket med kunnskapsspørsmålene, viste det seg at menn har signifikant større kunnskap. I gjennomsnitt scorer menn et helt poeng mer enn damene, sier Moe.
Han sier forskerne tenkte dette kunne ha med utdanningsnivå å gjøre, siden utdanning erfaringsmessig har stor sammenheng med interessen for nyheter.
- Derfor trodde vi kanskje dette ville jevne seg ut i yngre aldersklasser, der kvinner i langt større grad tar høyere utdannelse. Men det viser seg at også her følger menn markant bedre med enn kvinner. En forklaring kan være at kvinner er mer utsatt for karakterpress i utdanningssituasjonen, og derfor i større grad enn menn forsvinner inn i en «studentboble». Eller kanskje er det bare litt mer akseptert blant damer å «melde seg ut»?
En annen hypotese forskerne lufter i en kronikk i DN er om unge kvinner, i større grad enn menn, opplever at småbarnsperioden reduserer kapasitet og overskudd til å følge med i nyhetsbildet.
- Men jeg vil gjerne få understreke at dette bare er hypoteser, understreker Arne Moe.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.