Torsdag avholder familie- og kulturkomiteen høring om regjeringens stortingsmelding «Open og opplyst», om allmennkringkasting og mediemangfold.
TV 2-sjef Olav Sandnes var svært tydelig da han fremførte kanalens budskap til politikerne.
Han viste til at TV4 i Sverige har innskrenket seg til hovedkvarteret i Stockholm og, ifølge Sandnes, gitt seg som allmennkringkaster.
Han minnet også om at TVNorge for flere år siden droppet nyheter helt og holdent.
- Likevel later noen til å tro at TV 2 alltid, uansett, vil fortsette å påta seg et samfunnsansvar uten at dette kompenseres. La meg si det med en gang. Slik er det ikke, sa Sandnes.
- Det har vi simpelthen ikke mulighet slik mediemarkedet nå er blitt.
Sandnes sier det ikke holder med gode intensjoner, men at politikerne nå må ta konkrete grep.
Bakteppet er at TV 2s nåværende avtale med staten løper ut i 2016, og at TV 2 ikke synes regjeringen er tilstrekkelig opptatt av å gi TV 2 forutsigbare rammevilkår.
- For at TV 2 også i fremtiden skal kunne påta seg oppgaver som ikke er lønnsomme, må staten vise vilje og ta grep for å kompensere kostnadene som følger med oppdraget, sier Sandnes.
Nå møter TV 2 kraftig motstand fra TVNorge-sjef Harald Strømme, som beskylder TV 2 for å ønske seg et sugerør ned i statskassen.
Hva skal TV 2 søke på?
Kulturminister Thorhild Widvey har sagt at en ny avtale for en kommersiell allmennkringkaster vil bli utlyst våren 2016.
Det er ikke godt nok, mener TV 2.
- Vi blir stadig spurt om vi kommer til å søke. Men vi vet ikke hva vi skal søke på. Vi får ikke noe tydelig signal om hva som vil ligge i en eventuell fremtidig avtale med staten for en allmennkringkaster, sier TV 2s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther.
- Vi opplever jo ikke at Google og Discovery står i kø for å få lage nyheter fra Bergen. Derfor må det være noe å søke på, sier Årsæther.
Han henviser til at det langt fra er klart hvilke ytelser regjeringen ser for seg at den kan gi tilbake til TV 2 i en ny avtale.
Bred høring
Politikerne fikk også besøk både av kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, representanter for fagforeningene i NRK, i tillegg til redaktørforeningen, Mediebedriftene, Telenor og foreningen for norske lokalaviser.
Også Hørselshemmedes Landsforbund har meldt seg for å komme med sine synspunkter på norsk allmennkringkasting.
Mediekrise
Høringen kommer i det mange av de kommersielt finansierte mediene opplever svært krevende tider.
Onsdag ble det kjent at Dagbladet skal kutte inntil 65 årsverk. VG skal også kutte kostnader, i likhet med Bergens Tidende.
Mens de kommersielle mediebedriftene henter inntektene sine fra annonsemarkedet og fra lesere og brukere gjennom abonnement og løssalg, mottar NRK fem milliarder kroner i lisensinntekter årlig.
NRKs kommersielle konkurrenter har lenget murret over at politikerne ikke gjør noe med NRKs økonomi i en situasjon der konkurrentene sliter.
Også kulturminister Thorhild Widvey tok tak i dette da hun fremla stortingsmeldingen i sommer.
I England har politikerne allerede begynt å sage løs på BBC. Ifølge The Guardian skal BBC spare rundt 1,9 milliarder kroner (150 millioner pund). Det kommer blant annet til å gå ut over den digitale nyhetsdekningen og innkjøp av sportsrettigheter, samtidig som BBC planlegger å avskjedige 1000 mellomledere i en organisasjon som totalt har 18 000 ansatte.
Ap vil ha fireårig lisensperiode
Arbeiderpartiet gikk allerede tidligere denne uken ut med sine konkrete forslag om hvordan NRK bør styres.
Mediepolitisk talsperson Arild Grande vil blant annet bort fra dagens ordning der NRK-lisensen fastsettes under budsjettforhandlingene oppunder jul hvert år.
I stedet foreslår Ap at regjeringen skal fremlegge en stortingsmelding om kringkastingspolitikken tidlig i hver stortingsperiode. Der skal både NRKs oppdrag og lisensen for de kommende fire årene fastsettes. Inspirasjonen kommer fra Sverige og Danmark.
– NRK er noe mer enn et ordinært mediehus. Det representerer hele Norge, hele befolkningen og skal være tilstede og gi et nyhetsbilde fra hele landet. Vi mener dette krever langsiktighet og at kringkastingssjefen har frihet til å foreta nødvendige investeringer og omorganiseringer, og kan se dette for en lengre periode enn ett år av gangen. For å understreke at dette er et oppdrag som krever forutsigbarhet, vil vi at lisensen skal fastsettes for fire år av gangen, sa Grande til Dagens Næringsliv.
Ap foreslår også at en uavhengig stiftelse skal overta rollen som NRKs generalforsamling fra kulturministeren, for å skape større avstand mellom politikerne og statskringkasteren.
TV 2 vil bli som Hurtigruten
TV 2 har sin egen agenda, og brukte høringen til å etterlyse en ny avtaleperiode med staten. Spørsmålet er hvilke privilegier staten kan tilby TV 2 i bytte for å opprettholde et bredt nyhetstilbud og hovedkvarteret i Bergen.
Olav Sandnes viste til at TV 2 rykket ut og satset store ressurser på å oppdatere nyhetene om helgens terrorangrep i Paris.
Nå legger han TV 2s satsing på nyheter og et bredt allmennkringkastingstilbud i potten for å få politikerne til å reagere.
Tiden er i ferd med å løpe ut for å få på plass en ny avtale.
- Vi er bekymret fordi rammebetingelsene etter 2016 fortsatt er uavklart.
Og uten en ny avtale med staten fra 2017 kan norsk tv-hverdag bli radikalt forandret, advarte han.
- Risikoen er at vi rykker tilbake dit vi var før 1992, med et kringkastingsmonopol i Norge, sier Olav Sandnes.
Lese mer om medier, nett, teknologi? Følg @DN_Etterbors og @bjorneckblad på Twitter
Her kan du følge DN Etterbørs på Facebook
Les også:
Norsk spionskip ble beskutt av russisk fregatt
Ny innstegsmodell fra Lamborghini
- Å lyve på seg en grad, er ikke en privatsak
Se video - Google-sjefen refser norske næringslivstopper for ikke å utnytte mulighetene digitaliseringen åpner for:
