Storbankene JP Morgan og Goldman Sachs har solgt forsikringer mot mislighold av mer enn 5.000 milliarder dollar i gjeld verden over. Men de to bankene nekter å si hvor mye av eksponeringen som gjelder de gjeldstyngede nasjonene i Europa, skriver Bloomberg News.
Markedet har forlengst begynt å tvile på om flere av de såkalte PIIGS-landene; Portugal, Italia, Irland, Hellas og Spania, fremdeles er kredittverdige, men ingen vet hvor stor risiko de amerikanske bankene løper ved eventuelle mislighold.
- Om du ikke er nødt, ser ikke folk fordelen med det. På den annen side, om folk i morgen plutselig hadde begynt å ta ut pengene sine av Goldman Sachs på grunn av rykter omkring Hellas-eksponering, ville du ha sett dem gi fra seg tallene, sier Richard Lindsey, som tidligere ledet markedsovervåkningen i det amerikanske finanstilsynet SEC og som jobbet i meglerhuset Bear Stearns fra 1999 til 2006 til Bloomberg.
Hevder seg sikret
Hemmeligholdet kan også skyldes frykt for at tallene misforstås. Tidligere denne måneden falt det New York-baserte meglerhuset Jeffries 20 prosent etter å ha lagt frem alle sine posisjoner i det europeiske markedet. Goldman Sachs har kun offentliggjort "finansiert" eksponering mot PIIGS-gjeld, 4,16 milliarder dollar før hedging (mot- og sikringsposisjoner, journ.anm), og 2,46 milliarder etter. Tallet inneholder imidlertid ikke bankens kredittforsikringer, såkalte credit default swaps (CDS). En talsmann for banken sier at disse er hedget gjennom motposisjoner, som igjen er sikret av kontanter og amerikanske statsobligasjoner.
JP Morgan uttaler i sin tredjekvartalsrapport at 98 prosent av CDSene banken har utstedt mot PIIGS-gjeld er balansert med CDS-kontrakter kjøpt mot de samme obligasjonene. Banken hevder å ha en nettoeksponering på 1,5 milliarder dollar, i hovedsak fra gjeld og aksjer, men det er ikke kjent hvor mye av dette stammer fra CDSer.
- Bør få vite hvem motpartene er
Nomi Prins, tidligere direktør i Goldman Sachs og nå forfatter, mener Investorene bør være interessert i å vite hvor mye misligholdt gjeld bankene kan bli tvunget til å betale på grunn av kredittderivater - og hvor mye de de har krav på å motta fra andre motparter. I tillegg bør de finne ut hvem de motpartene er.
- Deres holdning er at du ikke trenger å vite risikoen, som er grunnen til at du ikke får nettotallene. Nettotall er bare så gode som motpartene på hver side av tallet, det er derfor det er misvisende i et flytende, dynamisk marked, sier hun til Bloomberg.
Hverken Morgan Stanley, Bank of America eller Citigroup oppgir bruttotall på deres kredittforsikrings-eksponering mot PIIGS-land, ifølge Bloomberg.
Konkurransehensyn
Kredittanalysesjef Guttorm Egge i Sparebank 1 Markets peker på at man i minst mulig grad ønsker å dele med konkurrentene hva man sitter på, med mindre man blir nødt.
- Generelt så er de fleste tilbakeholdne med å oppgi sine motparter, det er vel litt det man ser her også, sier han til DN.no.
Sorte hull
Analysesjefen mener det er like interessant å se på hvordan bankene har bokført sine lån til PIIGS-økonomiene. Mens det som ligger i en handelsportefølje bokføres til gjeldende markedsverdi, bokføres gjerne det som ligger i en forfallsportefølje til kostpris.
- Så i den delen der er nesten et like sort hull som hvor stor en eventuell CDS-eksponering eller annen derivateksponering er. Man har jo en motpartsrisiko i systemet hele veien, og det var jo det som var noe av hovedproblemet med Lehman også, at man var usikker på hvor stor den reelle eksponeringen satt og hvor stor den var, sier Egge.
- Ingen statshemmelighet
Han legger til at norske banker har stort sett oppgitt hvor store eksponering de har mot PIIGS-land. Han tror heller ikke de vil ha problemer med å oppgi eksponeringen mot andre land, skulle markedet kreve det.
- Det er i første rekke PIIGS-landene man har fått informasjon om, og etter hvert som det sprer seg nordover, med snakk om Belgia og Østerrike, så ender det vel opp med at man oppgir totaleksponering per land. Det er ikke noen stor statshemmelighet, så om markedet krever det så vil jeg anta at det kommer, sier han.
Europa er problemet
Egge er imidlertid raskt til å presisere at hele problemet ligger hos bankene i Europa, som har vært tynnest kapitalisert, ned mot 2-3 prosent uvektet egenkapitalandel.
- Her i Norge snakker vi helt andre nivåer, så man tåler jo også en god del mer før man kommer ned på kritiske nivåer, sier han.
Les også:
Grenseløs gjeldskrise
Europeiske renter ga røde tall på Wall street
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.