En bank er en institusjon som vil låne deg en paraply når sola skinner, men vil ha den tilbake når det begynner å regne. En slik praksis gjør vondt verre både i gode tider og i dårlige tider, skriver Sigmund Håland i en gjestekommentar i Dagens Næringsliv fredag.
Håland er rådgiver, tidligere porteføljeforvalter og finansanalytiker. Og han er overbevist om at bankene har en stor del av skylden for at økonomien overopphetes gang på gang - til tross for iherdige mottiltak fra sentralbanksjefen.
- Stikker kjepper i hjulene
I kommentaren legger Håland til grunn at politikerne i stor grad har gitt opp motkonjunkturpolitikken, og overlatt den til sentralbanken gjennom rentesettingen.
Håland skriver at rentesettingen kunne fungert fint som regulator for å motvirke kraftige konjunktursvingninger.
«Det finnes imidlertid en sektor, bankene, som har spesielle evner til å stikke kjepper i hjulene på dem som driver stabiliseringspolitikk», skriver han.
Håland viser til at alle undersøkelser han har sett, dokumenterer at bankene låner ut mer penger jo høyere konjunkturen er, og omvendt i lavkonjunkturer.
Dermed mener Håland at bankene bidrar til en selvforsterkende spiral som gir enda dypere nedturer og enda mer euforiske oppturer enn strengt tatt nødvendig.
Slik handler bankene i oppgangstider, ifølge Håland:
* Bankene høyner ikke renten like mye til kundene (som sentralbankrenten øker) på grunn av sterk konkurranse. Resultatet blir at utlånsmarginene faller, til tross for at risikoen i utlånsporteføljen øker.
* Den sterke utlånsveksten styrker konjunkturoppgangen ytterligere, ettersom låntagerne anvender lånene til å konsumere eller investere. I denne fasen er det ikke uvanlig at bankenes egenkapitaldekning faller fordi utlånene vokser raskere enn egenkapitalen.
Det betyr at når festen er på topp, kombinerer bankene svakere solvens med en mindre robust utlånsportefølje.
Slik handler bankene når (den uungåelige) nedturen kommer:
* Da reverseres prosessen. Bankene innser at de skulle hatt mer egenkapital, men de liker ikke å gå til aksjemarkedet når aksjekursen faller. Oppbyggingen av egenkapital gjennom tilbakeholdte overskudd begrenses av økte utlånstap, som svekker resultatene. Dermed har ikke banken «råd» til å låne ut penger. At panikken internt begynner å bre seg når man oppdager likene i låneporteføljen, hjelper heller ikke.
Med svak tilgang på kreditt, blir det ikke gjennomført mange investeringer, hvilket forsterker konjunkturnedgangen.
I nedgangsfasen får ikke rentesenkningene fra Norges Bank full effekt, fordi bankene øker utlånsmarginene i stedet for å gi dem videre til kundene. Dermed forsinker de prosessen med å stabilisere økonomien ytterligere.
Mens en del prosjekter som ikke burde hatt livets rett, får finansiering i høykonjunkturen, går en del levedyktige bedrifter under i lavkonjunkturen.
Hålands konklusjon er at bankene bidrar til å utvikle og forsterke bobler i økonomien. Resultatet kan som vi har sett bli katastrofalt.
Men, avslutter Håland kommentaren:
«Det positive sett med bankenes øyne er at de er uunnværlige, så vi blir nok ikke kvitt hverken dem eller deres sjefer».
Les også: - Boligprisene har steget for mye
Diskutér saken under. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.