Onsdag kommer Tysklands forbundskansler Angela Merkel på hurtigbesøk til Norge, et land som oppfører seg slik hun mener medlemsland i EU burde te seg. Dessverre, slik Merkel ser på saken, er ikke Norge medlem i unionen.

Møtene i Oslo er viktige nok, blant kanslerens store politiske prosjekter er en hjemlig energirevolusjon, uten atomkraft. Den kan vanskelig tenkes uten tett samarbeid med energimakten Norge. Men begge parter er hjertelig enige om dette, forholdet er så problemfritt som det kan bli. Dermed er noen timer på norsk jord nok.

Angela Merkel har andre og større utfordringer.

Den ene er å vinne høstens forbundsdagsvalg. Merkels kristeligdemokratiske parti sliter og hennes regjeringspartnerne Fridemokratene sliter enda mer. De fleste tips går likevel ut på at Merkel vil regjere videre, muligens som leder i en ny storkoalisjon med sosialdemokratene.

Merkels virkelig store prosjekt, det hun vil bli husket for i historiebøkene, er byggingen av et nytt EU etter finans- og gjeldskrisen. Skal det gå, må hun som Europas mektigste politiker, balansere krefter: På den ene siden er det et kor av stemmer utenfra, som sier at krisen i Europa bare kan løses permanent ved at overskuddslandet Tyskland stiller som garantist for fellesvalutaen.

På den andre siden er det Merkels egne velgere (pluss konstitusjonsdomstolen i Karlsruhe) som sier at tyske skattebetaleres penger ikke kan brukes på denne måten – i hvert fall ikke uten garantier hugget i sten (eller i form av en EU-traktat), som sikrer at uansvarlige politikere i andre land ikke sløser bort pengene.

Problemet med denne ideen er at den ikke er mulig å gjennomføre. Britene – og flere til – vil si blankt nei til en «Europeisk superstat».

Merkels dilemma er dermed tilsynelatende uløselig. Det betyr ikke at hun ikke vil forsøke. Få tør utelukke at hun får det til. Damen er god på å sy kompromisser.

Den eneste mulige løsningen på dette dilemmaet er å lage «mer Europa» for eurolandene, men samtidig et mer fleksibelt Europa

På den ene siden vil hun sannsynligvis legge hardt og effektivt press på tettere politisk samarbeid innen eurosonen på de områdene som er mulige, som arbeidet med en bankunion. Mer kan komme.

Samtidig må hun sørge for å bevare det bredere EU-samarbeidet. Unionen driver med veldig mye mer enn euroen. Bedre kontroll av kjøtt som handles over grensene er, for eksempel, en åpenbart forsømt oppgave. For hardt press i føderalistisk retning vil også øke risikoen for at EU-skeptiske briter skal snuble ut av EU på grunn av dårlig politisk håndverk av statsminister David Cameron. Det kan være nødvendig å gi britene konsesjoner og unntak for at de på sin side skal godta traktatendringer, som åpner for tettere politisk samarbeid innen eurosonen.

Det nyeste storslåtte prosjektet, en frihandelsavtale med USA, vil kreve energi og lange dragkamper, hvis det skal komme i mål innen 18 måneders fristen som partene har satt for hverandre.

Vis alle stillinger

Den eneste mulige løsningen på dette dilemmaet er å lage «mer Europa» for eurolandene, men samtidig et mer fleksibelt Europa.

Først og fremst vil det bety å gi opp grunntanken om en «stadig tettere union» som har vært med EU siden Romatraktaten på 1950-tallet. Underveis har man godtatt at land beveger seg i denne retningen i ulike hastigheter, men de fleste har godtatt målet. Da euroen ble innført var også utenforland som Storbritannia og Sverige med på prosjektet, det passet bare ikke landene å gå inn akkurat da. Den nye erkjennelsen kan bli at Europa ikke bare går i ulike hastigheter, men kanskje ønsker å bevege seg i ulike retninger, innenfor et bredere organisatorisk rammeverk.

Ifølge Merkels biografer er hun metodisk og pragmatisk – hun tenker først ut målet, så hvordan hun skal komme seg dit. Til nå har hun som Europas mektigste politiker klart å hindre et euro-kollaps. Den neste, enda tøffere oppgaven, er å gjenoppbygge EU etter krisen. Hvis det er mulig.

Les også: - Merkel fører Europa feil vei (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.