Ta BMWs minste og kuleste karosseri, sett på hjul, bremser, frontfjæring, bakaksel og differensial fra BMW M3. Bruk skojernet for å plassere en dobbelturbofisert rekkesekser på tre liter inn under panseret.
Oppskriften bebuder så langt om et gourmet-måltid av dimensjoner.
Legg deretter til at sekseren yter 340 hestekrefter, opptil 500 newtonmeter dreiemoment fra ekstremt lave turtall, bakhjulsdrift, dype sportsseter og et tykt ratt.
Denne retten serveres best rykende varm, på den mest svingete veien du kjenner: BMW 1-serie M Coupé. Og jøjemeg for en bil det er. Mmmmmmmm.
Tøff og norMal
Bilen er noen millimeter bredere enn originalen 1-serie Coupé, i tillegg er skjermene breddet for å få plass til de brede hjulene. Noen mindre M-dekaler rundt omkring bebuder at BMWs versting-avdeling har lagt hendene sine på den, og det kan først som sist fastslås at disse gutta kan jobben sin.
Jeg setter meg inn i de dype, og trange skinnsetene som støtter opp på best mulig måte. Nøkkelen settes på plass, og forretten kommer da startknappen trykkes inn. Et herlig snerr kommer fra de seks sylindrene via de to doble eksosrørene bak. Det er så man trykker på nytt, slik at prosedyren kan gjentas.
Skinnrattet sitter godt i hendene, selv om det nesten er for tykt. En liten girspak med kort vandring fungerer som bindeledd mellom sjåfør og motor. På den ultimate kjørebil er selvfølgelig dette et arbeid sjåføren skal gjøre selv. Noe som føles helt riktig ute på veien.
Interiøret ellers kunne befunnet seg i en BMW med 90 dieselhestekrefter. Det er ryddig og ordentlig, men ikke spesielt luksuriøst.
Store bilder:
DrøMmeveien kaller
Da er det å sette kursen for drømmeveien. Dessverre er det ikke varm asfalt på dagen vi tester bilen, men BMWs ESP kan gradvis slåes av, eller settes i såkalt MDM-modus. Da sørger den for at en del av moroa kan nytes, uten angst for å fyke til skogs til tross for stedvis regnvåte veger.
For med dynamitten du kontrollerer med høyrefoten er det nok ikke usannsynlig at en skogtur lett kan skje. Fra instrumentene skimter vi i øyekroken vedvarende blinking fra antispinn-lampa. Tross velvoksne hjul er definitivt motoren i stand til både å fremkalle massivt hjulspinn og by på sladding også på asfalt.
HiMmelsk sterk
Dreiemomentet på 450 Nm er der allerede ved 1.500 omdreininger, så kreftene kommer nesten kontant. Det er så man nesten ikke tror det kan være en turbomotor. Og det verste, eller rettere; det beste, er at de vedvarer helt til 4.500 omdreininger, mens mest effekt kommer ved 5.900 omdreininger. Denne bilen er rett og slett så sterk at du hadde klart deg fint med kun tredjegiret.
Ved heftig gassing, er det nesten så du ikke tror det er sant. Kroppen presses inn i de allerede dype setene, og nøkker litt fremover igjen idet venstre pedal klemmes i gulvet når turtallsnåla passerer 7.000 omdreininger, slik at et nytt gir kan starte på nytt i nedre del av frekvensskalaen før motorlyden på nytt når de øvre høyder, og speedometernåla peker på et tall som betyr ubetinget fengsel her til lands.
Null til 100 km/t går på 4,9 sekunder. Det er raskt. Men enda mer imponerende er kreftene under kjøring. Det virker som det aldri tar slutt.
Super-breMser
Like imponerende som kreftene og lekenheten bilen byr på, er de gigantiske bremsene. Vekten er tross alt 160 kilo mindre enn bilen bremsene er skapt for, men de biter kontant og hardt, samtidig som de er lette å dosere ved normal kjøring.
Og selv om dette er en villbass av en bil, føles den samtidig trygg og ikke så verst behagelig til hverdags. Selvølgelig merkes brostein og trikkeskinner godt, men annet kan man ikke vente.
BMW har oppgitt et forbruk på litt under literen på mila. Vi var nærmere det dobbelte av dette da vi hadde bilen, men da kjørte vi den ikke spesielt hverdagslig heller.
Dette er nemlig en sportsbil. Og ikke så verst praktisk er den også. Til forskjell fra Porsche Cayman har den bakseter, og de byr på mer plass enn Audi TT RS. Nærmeste konkurrent er nok den nye Audi RS 3, som kanskje er enda mer praktisk, men jeg kan nesten ikke innbille meg at den kan nå opp til den kjøregleden denne bilen byr på. Etter min mening ser den ikke på langt nær like tøff ut heller.
OppsuMmering
Min tidligere BMW-favoritt, verdens kuleste toseters stasjonsvogn; Z3 M Coupé fra 1998, får nå reell konkurranse fra denne ferskingen, som antakelig kjører i ring rundt Z3-en. Utseende- og tøffhetsmessig har de enkelte likhetstrekk.
Når året oppsummeres i desember, vil det overraske meg om jeg ikke nevner den lille M-modellen som en av årets beste biler.
Ryktene går om at dette blir det eneste året bilen produseres, den kan dermed få samleverdi, utover at det er en fantastisk bil. Ny 1-serie er på trappene, men kommer neppe i en like artig versjon som denne bilen med det første.
Store bilder:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.