Konflikten i Syria og Irak raser videre. Daglige sammenstøt, flybombinger og sabotasjer av oljeledninger har gjort den politiske situasjonen i en av verdens viktigste oljeregioner mer komplisert enn noen gang før.
- Olje er et utrolig viktig politisk våpen, og Midtøsten er jo verdens oljeoase. Det er ekstremt viktig for oljemarkedene at det er en stabilitet der, sier oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea til DN.
Den eskalerende konflikten i regionen gjør det vanskelig for oljeanalytikere å følge oljemarkedene i regionen.
- Det er umulig å holde fullstendig oversikt over troppers bevegelse i oljerike områder, krigføring, hvem som har kontroll til enhver tid, og hvorvidt oljen kommer til markedet eller ikke. Det gjør det jo fryktelig vanskelig, sier Saltvedt.
Kampen mot IS
Tyrkias inntog i krigen de siste ukene, med flyangrep både mot IS og kurdere i Syria og Nord-Irak har gjort konflikten i regionen ytterligere komplisert. For USA og koalisjonen er kurderne eneste reelle alternativ som alliert i kampen mot IS og Syrias president Bashar Al Assad, samtidig som Tyrkias involvering skaper ytterligere usikkerhet rundt oljeleveranser til det internasjonale markedet.
- Spørsmålet om olje er viktig. Når det gjelder IS, er det hovedsakelig to spørsmål knyttet til oljen. Det ene er olje som strømmer inn i Irak kontrollert av IS. Dette er olje som IS selger på lokale markeder og tjener penger på. Det andre er oljeledninger som går gjennom IS-kontrollerte områder, som de tar avgifter på, sier Henrik Thune, leder av NUPIs (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) Midtøstenprogram.
Når Tyrkia i tillegg angriper kurdere i Syria og Nord-Irak, risikerer landet at også leveransene i rørledninger som går gjennom disse områdene, inn til Tyrkia, og fra Tyrkias havner ut på verdensmarkedet, forstyrres.
Kampen mot Assad
Assad har sittet ved makten i Syria siden årtusenskiftet, mye takket være det internasjonale søkelyset på IS’ brutalitet og støtten hans regime mottar fra Russland og særlig Iran.
Han har gjentatte ganger bombet sin egen befolkning og ført en brutal krigføring mot opprørere på egen jord. Sammen med IS er Assad og hans regjering av de fleste land i koalisjonen sett på som de mest urovekkende faktorene i Midtøsten. Samtidig kriger Iran mot IS, og kjemper på samme side med USA, Assads fiende.
Det er bare ett av mange eksempler på konflikter i Midtøsten der land kjemper side om side i én konflikt, og mot hverandre i en annen.
- Det nye konfliktbildet i Midtøsten er nå så komplisert at selv aktørene ender opp med å bite seg selv i halen. Det er ikke lenger klart hvem som er allierte og hvilken side alle partene i konflikten reelt støtter ender opp med å støtte, sier Thune.
Han kaller dagens situasjon i Syria for en «taktisk suksess» for Assad.
- For eksempel er den erklærte krigen i Syria offisielt mot Assad, men på kort sikter fører man nå en krig nord i Syria som styrker Assad. Han har i årevis ønsket å rette det internasjonale samfunnets oppmerksomhet mot radikale islamistiske opprørsgrupper i stedet for å vanne ut mostanden mot hans egen brutale krigføring, sier Thune.
Uoversiktlige oljeaktører
Saltvedt følger Midtøsten-situasjonen tett, men forklarer at en rekke viktige oljeland er så godt som umulige å ha full oversikt over.
- Det er aller vanskeligst å få oversikt over oljemarkedene i Syria, Jemen og Libya. Man vet egentlig ikke hvordan tilstanden er. Jemen og Syria er små aktører, og der vet man i hvert fall ikke hva som foregår. Av de større landene er Irak og Libya også svært vanskelige å følge, sier Saltvedt.
Det kommer lite eller ingen offentlig informasjon fra flere av de største oljelandene i Midtøsten. Saltvedt peker på at hemmelighold rundt reserver og lagerkapasitet er blant de mest uoversiktlige faktorene, samtidig som de er blant de viktigste for å tolke situasjonen i oljemarkedet.
Herreløse land
Flere av landene Saltvedt peker på, har nærmest kollapset politisk de siste årene, med anarkilignende tilstander og uten fungerende styresett. Det gjør det vanskelig å forutse landenes utvikling, som man for eksempel så da Libya tok markedet på sengen og bidro til å oversvømme det globale oljemarkedet i fjor.
- Selv i dag har Libya kapasitet til å øke produksjonen med 3-400.000 fat per dag. Det er mengder som helt klart vil påvirke markedet i dag, sier Saltvedt.
Thune peker på at en rekke oljesterke nasjoner kan regnes som «herreløse».
- Midtøsten har ikke vært mer komplisert siden første verdenskrig. Den reelle krisen i Midtøsten er at vi nå, for første gang på lang tid, har å gjøre med herreløse områder. Libya, til en viss grad Jemen og deler av Egypt har også utviklet seg til å bli statsløse områder, sier Thune.
Løsning på krisen?
Dersom den mye omtalte atomavtalen med Iran implementeres, vil sanksjonene mot landet oppheves. Det kan lede til en løsning på Midtøsten-konflikten.
- Det finnes ingen tenkelig løsning på denne konflikten uten at Assad blir presset fra Russland og Iran. Som et biprodukt av Iran-avtalen har USA nå mulighet til å få med Iran og Russland til å legge press på Assad, sier Thune.
Tyrkia er en militær stormakt, og kan komme til å bidra positivt til å oppnå en løsning på konflikten.
- Selv om Tyrkias inntog kompliserer bildet på kort sikt, så har Tyrkia har også fått ny interesse av å påvirke utviklingen av konflikten inne i Syria. Det vil bidra til å svekke IS, sier Thune.
Les også:
Pearson selger sin andel i The Economist
– Holder norske forbrukere for narr
Tredobbelt påslag på bensin i Norge
Se også:
-Dette her er rett og slett for dyrt
