De er gamle og grålige og vokser ikke mer i lengden. Dette kan gi enhver et lettere molefonkent uttrykk, men gamle furutrær – med sine forgreininger ut i alle himmelretninger – blir, heldige som de er i denne forkrøplede livsfase, mer et skulpturelt speilbilde av sitt gamle jeg. Man skulle tro han står og betrakter et maleri i Lemonsjølia i Vågå. Investor og småbruker Petter Olsen har iallfall funnet noe han synes det er verdt å betale for.
– Det føles trygt med store og gamle trær rundt seg, sier han.
Da grunneieren Statskog for noen år siden ønsket å hugge den for lengst hugstmodne skogen, grep finansmannen inn. I snart 100 år har familien hatt tilknytning og steder i Vågå. Tre millioner kroner betaler Olsen via WWFs skogfond for at 2,6 kvadratkilometer med 300 år gammel skog ikke skal hugges på 25 år.
– Jeg betaler for midlertidig vern, men dette er egentlig myndighetenes ansvar. Vi trenger varig vern, ikke bare her, men en rekke steder i landet. Bevilgningene over statsbudsjettet til skogvern bør dobles, helst tredobles, sier han.
– Hvorfor?
– Flatehugsten man praktiserer i Norge gir monokulturell skog. Jevnt høy, det blir for tett slik at sollyset etterhvert ikke når bakken. Det er begrenset hva som befinner seg av liv i en slik skog, sier Olsen.
Han mener det er viktigere nå enn noen gang å være miljøaktivist. Ikke siden 1990 er det blitt avvirket mer skog i Norge som i 2014.
– Det er i tilnærmet urørte områder i skogen vi finner mangfoldet av liv – såvel i Norge som i sørlige tropiske regnskoger. Nå må vi feie for egen dør, stå sammen og redde gammelskogen her hjemme, sier han.
Villmarken skrumper inn
Det pågår en kamp om norsk villmark. Det drives intens lobbyvirksomhet fra friluftslivsorganisasjonene for å unngå fortsatt nedsalg og privatisering av Statskog – landets største skogeier. Norges Jeger- og fiskerforbund mener at dette handler om fremtiden for vårt felles «arvesølv», at statlige eiendommer sikrer allmennheten tilgang til blant annet jakt og fiske, men at flere eiendommer på private hender vil gjøre – særlig jakt – uoppnåelig for andre enn dem som kan betale mest.
Inon, som står for Inngrepsfrie naturområder i Norge, er en indikator for arealutviklingen i landet. Inon måler blant annet avstand til inngrep som skogsbilveier, og deler arealet inn i tre ulike soner. Den strengeste kategorien kalles villmarkspregede områder og krever at det er minst fem kilometers avstand til nærmeste inngrep. I perioden 2008–2012 gikk rundt 900 kvadratkilometer inngrepsfri natur tapt.
Ifølge en rapport fra Direktoratet for naturforvaltning er mellom halvparten og to tredjedeler av Norges skogareal nå avvirket ved flatehugst. Naturforskere kommer nå med en kraftig advarsel: norsk villmark er i ferd med å forsvinne.
Biologisk viktig
En studie publisert like før jul dokumenterer at det er store biologiske verdier i villmarkspregede områder.
Hun er hovedforfatter bak studien, som er et samarbeid mellom NMBU, Skog og Landskap, og Norsk Institutt for Naturforskning og EU.
– Skogbruket har i lang tid ment at vi ikke vet om det er større verneverdier der enn ellers. Nå kan vi fastslå at det faktisk er slik, og dette bør få konsekvenser for hva man nå ønsker å gjøre med områdene, sier Sverdrup-Thygeson.
– Norsk villmark er jo i ferd med å forsvinne.
Direktør Nils Bøhn i Skogeierforbundet er kritisk til rapporten.
– Dette er et makkverk for å si det slik. Den viser ikke reelt om Inon-området har høyere verdi enn resten av skogarealet. Rapporten tar heller ikke hensyn til at de mest produktive arealene i skogen ligger i lavereliggende strøk, sier han.
Skogsmann
Ifølge WWF har Norge vernet 2,7 prosent av skogen, mens ti prosent innen 2020 er minimum for å redde biomangfoldet og oppfylle internasjonale forpliktelser i FNs biokonvensjon.
– Jeg mener vi bør restaurere områder der det har vært inngrep for å legge til rette for større, sammenhengende villmarksområder, blant annet ved å fjerne flere eksisterende skogsbilveier.
– Er ikke det en utopisk tanke?
– Nei. For vi kan komme til å få et særlig ansvar i Skandinavia. Det kan virke som om klimautviklingen vil bli mer stabil her enn ellers. Det blir ikke for tørt, og forhåpentlig ikke for vått. Samtidig tyder mye på at golfstrømmen svekkes og saktner, hvilket kan gi en klimatisk kjølingseffekt hos oss som kan komme godt med i fremtiden.
Dermed mener Olsen at vi vil miste relativt sett lite landareal, bortsett fra enkelte kyststriper.
– Vår halvøy vil dermed kunne fungere som en ark for gjenværende liv. Vi har derfor et særlig globalt ansvar for å sørge for mest mulig vill natur her hos oss. Hvis mennesket som art skal kunne overleve her, må vi også sikre vår egen lokale og regionale matforsyning og være beredt.
Les også:
- Boligprisene skal falle 20 prosent
- Jeg er redd vi får en baksmell
Endret fastrenteavtale etter millionutbetalinger(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Les hele avisen