USA har startet kampen mot menneskeskapte klimaendringer, sa president Barack Obama da han lanserte sin plan for klimavennlig kraftproduksjon. Planen vil møte kraftig motstand.
– Jeg er overbevist om at ingen utfordring er større enn klimaendringer for vår generasjon, sa Obama under en pressekonferanse i Washington mandag kveld.
Obama la i presentasjonen også vekt på at det vil skapes arbeidsplasser innen fornybar energi, til tross for utslippskutt.
Obama ønsker å kutte klimautslippene med 32 prosent fra nivået i 2005 innen 2030. Han sa at en økning i fornybar energi og kutt i karbonutslipp ville sikre landets økonomi, gi billigere strøm og bedre barns helse i generasjoner framover.
– Vanligvis når jeg jobber med tøffe saker, forventer vi at hardt arbeid vil om ikke løse problemene, så i hvert fall redusere dem. Når det gjelder klimaendringer kan det hende at det allerede er for sent. Men disse stegene vil utgjøre en forskjell, sa Obama videre.
– Ingen begrensning
Obama omtalte planen som den største enkeltstående handlingen mot globale klimaendringer.
– Det har aldri tidligere vært begrensninger på hvor mye karbon som kan slippes ut i lufta. Tenk på det. Det må endres, understreket Obama.
Han sa at han for to år siden ba miljødirektoratet EPA om å starte arbeidet med den nye klimaplanen.
Norges miljøvernminister Tine Sundtoft (H) mener det er helt avgjørende at USA kommer med så klare signaler før klimatoppmøtet i Paris i desember.
– USA har knekt koden: Landet klarer å kombinere økonomisk vekst med kutt i klimautslippene. Dette viser at fremtiden ligger i investeringer i klimavennlig teknologi, sier Sundtoft.
Ideologiske skiller
Tiltakene vil særlig gå utover kullkraftverkene, og det ventes at deres bransjeorganisasjoner vil gå til frontalangrep på de nye reguleringene i domstolene. Også gruveorganisasjoner og politikere fra delstater med mye kullkraft har varslet søksmål.
Obama står dermed overfor en tøff kamp i domstolene. Trolig vil saken havne i høyesterett, hvor de ulike dommerne tidligere har gitt uttrykk for ganske forskjellige syn på føderale miljøreguleringer. Dommere utnevnt av demokratiske presidenter, har generelt vært mer positive enn de som er utnevnt av republikanske presidenter.
Et viktig spørsmål blir om EPA går utover sine fullmakter når det innfører omfattende reguleringer med store økonomiske konsekvenser.
Siden det har vist seg omtrent umulig å få klimavennlige lover vedtatt i Kongressen, har Obama i stedet bedt EPA stramme inn reguleringene av utslippene innenfor rammene av dagens lovverk.
Støtte fra Clinton
Mange republikanske politiker er mildt sagt skeptiske til denne strategien, og presidentkandidat Jeb Bush frykter at Obamas plan for kraftsektoren vil øke strømprisene og «kaste utallige mennesker ut i arbeidsløshet».
Den demokratiske presidentkandidaten og tidligere utenriksministeren Hillary Clinton er derimot positiv og lover å forsvare Obamas kraftpolitikk. Både hun og Bush håper å overta etter Obama når han går av som president i 2017.
I tillegg til økt satsing på vind- og solenergi vil også atomkraft ha en plass i presidentens klimasatsing. Obama har tidligere varslet insentiver som både skal sørge for at dagens kjernekraftverk oppgraderes, og at det bygges flere av dem.
At USA tar grep for å kutte klimautslippene, anses for å være av avgjørende betydning i de internasjonale forhandlingene fram mot en ny klimaavtale som etter planen skal vedtas i Paris i desember.
Se også: (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
