– Jeg registrerer at noen mener vi har vært politisk styrt. Det har vi ikke. Vurderingen er helt og holdent vår vurdering. Departementet har vært meget ryddig, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet til NTB.
Direktoratet ga først tommelen ned i november i fjor. Så ga det grønt lys i februar, etter å ha vurdert de miljøfaglige sidene opp mot samfunnsmessige hensyn.
– Påtrykk
Venstres nestleder Ola Elvestuen sa i den spontane spørretimen i Stortinget onsdag at departementet la press på direktoratet etter den første vurderingen.
– Så har det vært en prosess i etterkant, hvor de etter påtrykk fra departementet endrer sitt standpunkt og gir tillatelse, sa Elvestuen fra talerstolen.
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) repliserte umiddelbart:
– Jeg tar avstand fra at vi har drevet påtrykk overfor Miljødirektoratet.
Sentrumspartiene var likevel ikke overbevist.
– Mye kan tyde på at det er utøvd en form for press, sa KrFs medlem i energi- og miljøkomiteen, Rigmor Andersen Eide, til NTB etter debatten.
Systemfeil
Miljødirektør Hambro sier at hun ikke er blitt utsatt for påtrykk.
– Jeg ville aldri latt meg styre, sier hun.
Hambro understreker at vurderingene og prosessen er skjedd i tråd med forurensningsloven.
Og det er nettopp der problemet ligger, ifølge Elvestuen.
– Jeg sier ikke at det er skjedd noe lovstridig. Mitt poeng er at når departementet ber om en helhetlig vurdering, etter at direktoratet først har landet på «nei» ut fra miljøfaglige hensyn – så må direktoratet forholde seg til at reguleringsplanen allerede er vedtatt. Da er det veldig vanskelig for dem å si nei. Dette er en systemfeil, som vi er nødt til å se nærmere på, sier Elvestuen til NTB.
Lovendring
Venstre og KrF mener at loven må endres.
– Problemet er at vi har en miljøfaglig tung organisasjon som også settes til å gjøre vurderinger som er politiske, nemlig å veie miljøet mot det samfunnsmessige. Jeg har ikke svar på hvordan vi skal løse det, men jeg mener at slike saker må avgjøres i regjering eller i dette tilfellet i Stortinget, sier Elvestuen.
– Stortinget må vurdere å be regjeringen endre forurensningsloven – slik at saker av type gruvedeponi i Førdefjorden i fremtiden avgjøres av Stortinget, sier Andersen Eide.
Fungert i 30 år
Miljødirektøren mener det ikke er noe behov for å endre forurensningsloven.
– Hvis vi bare skulle legge vekt på miljø, ville vi alltid si nei, konstaterer hun.
Hambro mener tvert om at erfaringene tilsier at loven fungerer godt.
– All industri har negativ miljøpåvirkning. Noen må gjøre disse avveiningene og stille krav. Det krever miljøfaglig og teknologisk kompetanse. Dette har fungert godt i 30 år, hvor vi gjennom stadig strengere krav også har bidratt til å presse fram ny teknologi, sier hun.
Saken har også en formell side, påpeker Hambro.
– Jo vanskeligere og større sakene er, desto viktigere er det at våre vedtak kan påklages til departementet, sier hun. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.