Alle – både privatpersoner, næringsdrivende og politikere bør kaste seg over den nye klimarapporten for Norge, mener Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro.
Publisert:
Oppdatert:
Alle i Norge vil på en eller annen måte bli berørt av klimaendringene, ifølge den nye klimarapporten som presenteres tirsdag. Illustrasjonsbildet er fra Tjøme i Vestfold. Foto:
(Foto: Embret Sæter)
Mer...
Tirsdag presenterer hun rapporten Klima i Norge 2100 på en konferanse i Oslo. Rapporten er Norges svar på den femte rapporten til FNs klimapanel om globale klimaframskrivninger.
Drømmetomter og strender kan forsvinne, og hus må sikres mot flom og råte. Økosystemene endres, og både jordbruk og fiskerinæringen får nye utfordringer – men også nye muligheter i framtidens klima i Norge, ifølge norske forskere.
Solid rapport
– Dette er en svært solid rapport om hvordan klimaet i Norge blir framover. Og alle bør interessere seg for hvilke konsekvenser et varmere og våtere klima fører til. Vi har alle et ansvar, mener hun.
– Kommunene må se på arealbruken og hvilke områder som kan bygges ut og sørge for bedre overvannshåndtering. De må vurdere de ulike konsekvensene av klimaendringene, som at tregrensen flytter oppover, eller at havet stiger.
Fiskerinæringen må ta innover seg hva som skjer når havene blir surere og varmere. Landbruket må kanskje finne fram til nye kornsorter og byggnæringen må se på hvordan man bygger hus i et nytt klima, sier Hambro.
Huseiere
Heller ikke privatpersoner slipper unna ansvar, mener Hambro.
– Som man også så etter forriges uke ekstremvær, har mange allerede opplevd å få vann inn i garasjer og kjellere. Også private huseiere må sørge for å iverksette tiltak som sikrer egen bolig, sier hun.
- Vil ramme hele landet
Nordmenn må forberede seg på mer ekstremnedbør, er et hovedbudskapet i den nye store rapporten «Klima i Norge 2100».
En av de viktigste konsekvensene for Norge av de globale klimaendringene vil være høyere temperaturer med mer ekstremnedbør – og det vil ramme hele landet, er konklusjonen.
– Hovedutfordringene for nordmenn flest blir mer nedbør, mer ekstremnedbør, større og flere regnflommer og kortere snøsesong, forteller Hege Hisdal, hydrolog i NVE og en av hovedforfatterne bak rapporten som presenteres på en konferanse i Oslo tirsdag.
Klimaendringene vil ramme hele landet.
– Større områder vil bli utsatt for flom- og skredfare, og drømmetomtene med flott utsikt og nærheten til elva kan bli umulig å bygge på, sier Hisdal.
Mer regn østafjells
En endring siden forrige rapport om klima i Norge, som kom i 2009, er at det denne gangen modelleres større nedbørøkning østafjells og noe mindre på Vestlandet.
– Forrige gang så vi størst prosentvis økning i nedbør på Vestlandet og en mindre prosentvis økning på Østlandet. Nå er økningen prosentvis høyere på Østlandet, men fortsatt vil det regne mest på Vestlandet, sier Hisdal.
Hovedredaktør Inger Hanssen-Bauer ved Meteorologisk institutt og leder av Norsk Klimaservicesenter sier at overvann blir en utfordringer for byer over hele landet. Havnivåstigning er et annet problem.
Sørlandet og Vestlandet, der landhevingen ikke lenger er så stor, er mer utsatt for havstigning enn for eksempel Østlandet.
– Byer som Stavanger, Bergen og Kristiansand vil måtte ruste seg, der kan havet stige så mye som en halvmeter i slutten av dette århundre- hvis utslippsnivået fortsetter å stige like raskt som i dag, sier hun.
– Klimaendringene vil føre til stort behov for tilpasning i Norge, dersom vi ikke reduserer utslippene av klimagasser betydelig, understreker hun.
Strender forsvinner?
Jærstrendene kan bli kraftig redusert.
– Jærstrendene er jo svært flate og dermed utsatt dersom vi får en betydelig havstigning, sier Hanssen-Bauer.
Endret klima vil kunne få store konsekvenser for økosystemene i Norge.
– Spesielt vil økosystemene til fjells være truet. Trær, busker og gress vil klatre oppover og kan komme til å utkonkurrere lav og andre vekster som har tilpasset seg det barske fjellklimaet, sier Hanssen- Bauer.
Vi ser allerede tegn på at rødreven fordriver fjellreven, legger hun til.
Komplekse sammenhenger
Fiskerinæringen kan få utfordringer når havene blir surere og varmere. Fiskeslag kan forflytte seg, mens nye sorter kan komme til.
– Og bonden får lengre vekstsesong, men også nye utfordringer som kraftig nedbør, som kan gjøre åkrene utilgjengelig – og regn kan før til råte, sier Hanssen-Bauer.
– Det er også et spørsmål om insekter og planter vil gå i takt i et varmere klima.
– Alle disse sammenhengene er svært komplekse, og det kreves tverrfaglig forskning for å finne ut hvordan endringene vil slå ut.
Ulike scenarioer
Det nye i årets rapport er at forskerne i større grad enn tidligere skiller mellom konsekvensene basert på lavere, middels eller høyere klimagassutslipp.
– Det høyeste betyr samme økning i utslipp som vi har hatt til nå – såkalt «business as usual», forteller Hisdal.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
