– 100 prosent sikre nettverk er umulig å lage, men når det er sagt er norske mobilnett blant de sikreste i verden, sier avdelingsdirektør Einar Lunde i Post- og teletilsynet (PT) etter dagens krisemøte i Samferdselsdepartementet etter avdekkingen av en rekke falske basestasjoner i Oslo.
Billig å kjøpe, krevende å avlytte
Innkalt til møtet var de norske mobiloperatørene i tillegg til Post- og teletilsynet og representanter for Samferdselsdepartementet og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.
Når har operatørene fått arbeidsro til å finne ut nøyaktig hva som har skjedd og hva som kan gjøres.
– Sikkerhet angår alle og PT leder et samarbeid om å komme til bunns i denne saken, men nettoperatørene har hver for seg ansvar for å utrede sine egne nett. Vi er fortsatt i utredningsfasen og det er for tidlig å komme med noen konklusjoner, sier Lunde.
Ingen kortsiktige tiltak
En av utfordringene i denne saken er at 2G-nettet, der det meste av taletrafikk går, kun krever at telefoner identifiserer seg overfor mobilnettet. Basestasjonene trenger ikke identifisere seg overfor telefonen. Men ifølge PT er det ikke så enkelt som å skru på toveis autentisering.
– Det er teknisk komplisert å innføre toveis autentisering i 2G-nettet. Vi må også ta i betraktning at norske mobilnett skal fungere i en global sammenheng, sier Lunde.
PT sier at oppsøkende arbeid rettet mot spionasje i mobilnettene kan bli aktuelt.
– Hvilke tiltak som gjøres vil følge trusselbildet, sier Lunde.
Stort omfang
Falske basestasjoner som spionverktøy har vært kjent siden 2002, så verken PT eller operatørene er overrasket av at dette er mulig.
– Vi kjenner jo til denne teknologien, men personlig er jeg overrasket av omfanget som her er avdekket, sier Lunde.
Han påpeker at det er vanskelig å avdekke slike falske basestasjoner og at ikke alle mistenkte tilfeller er ekte.
– En del av funnene vi har fått fra Aftenposten er sjekket ut og hadde en naturlig forklaring, sier Lunde, som understreker at det er PST som har jobben med å lokalisere de falske basene som nå er under etterforskning.
At ikke alle funnene som er gjort faktisk er falske basestasjoner kommer av at verktøyet som brukes til å avdekke dem identifiserer mistenkelig opptreden i et radionettverk med svært høy følsomhet. Alle bytter mellom basestasjoner, ekstra signaler som er resultat av refleksjoner, dårlig dekning, tunneller, broer og lignende kan resultere i en alarm i måleverktøyet.
Ifølge Aftenposten var 122 av målingene «svært mistenkelig», mens det totale antallet alarmer var langt høyere. Det totale antallet målinger er 50.000 i hele Oslo-området, skriver Aftenposten.
Hvor mange antatt falske basestasjoner som er og blir satt under etterforskning vil ikke PST kommentere overfor DN foreløpig, ettersom etterforskningen er helt i startgropen.
Det er ifølge PT for tidlig å spekulere i hvem som har satt ut de falske basestasjonene og om alle kommer fra samme aktør.
Les også:
Billig å kjøpe, krevende å avlytte
Derfor har PST satt i gang etterforskning
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.