Fem teknologier kjempet om Månelandingen. De var noen få måneder unna ferdiganalyserte testresultater.
Statoilssjef Helge Lund vil ikke gå i detalj på hva som skjer med teknologiene som hadde blitt testet i 3000 timer for å kvalifisere seg for fullskalaanlegg.
Den aller viktigste stimulansen er at det blir satt en høyere pris på CO2 i internasjonal sammenheng Lund
I november 2011 ble fem teknologier valgt ut av Gassnova som de mest lovende teknologiene for å få til fullskala rensing på Mongstad. Etter at den opprinnelige tidsplanen var skjøvet på, og den opprinnelig planen betvilt, blant annet på grunn av kreftalarm, skulle man i stedet bruke tre år på teknologikvalifisering. Resultatene nærmet seg nå.
- Teknologiene var i stor grad ferdigtestet, vi hadde altså kjørt disse 3000 timene, men alle resultatene derfra var ikke fullt ut analysert, så jeg vil ikke ha formening om sluttidspunktet, sier Lund til DN.no.
I dag ble Statoils konsernsjef Helge Lund rundspurt om Mongstad-prosjektet av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i en åpen høring. Bakgrunnen var Riksrevisjonens rapport om syvmilliardersprosjektet på Mongstad. Rapporten slaktet kostnads- og prosjektstyringen og betvilte Statoils engasjement.
Les rapporten direkte fra høringen her:
3000 timer uten gevinst
Mitsubishi, Siemens og konsortiumet Huaneng-CERI Powerspan Joint Venture ble valgt ut i tillegg til Aker Clean Carbon og Alstom som allerede var med på testsenteret på Mongstad. De tre første skulle teste sine teknologier i egne anlegg, mens Aker og Alstom bruker anlegget på Mongstad.
I 2014, nærmere bestemt før sommeren, skulle Gassnova og Statoil velge en leverandør. DN.no vet at minst en av teknologiene har levert tilfredstillende resultater. Men nå er fullskalaanlegget skrinlagt og teknologitestingen må avvikles.
- Hva skjer med resultatene av de 3000 testtimene teknologileverandørene har lagt ned?
- Vi arbeider med at man får best mulig avslutning på det i forhold til staten, sier Helge Lund til DN.no.
- Hva med leverandørene?
- Jeg kan ikke kommentere på det nå, sier Lund, og legger etter en liten stund til:
- Jeg vil anta at leverandørene har lært betydelige ting i denne perioden.
Ikke bare ett sted
- Hva skal til at Statoil fortsetter engasjement CCS? Du har tidligere vært inne på at det må en større internasjonal dugnad til for at det skal bli noe av?
- Jeg tror at det er viktig at dette ikke jobbes med bare et sted, at det jobbes med mange steder. Jeg tror det øker sannsynligheten for at man får en løsning. I den sammenhengen har jeg ment, og mener fortsatt, at den aller viktigste stimulansen er at det blir satt en høyere pris på CO2 i internasjonal sammenheng, sier Lund.
Les om teknologikvalifiseringen her: Helgardering på Mongstad
Les også fra dagens høring:
<b>- Man kan ikke vedta teknologi</b>
<b>- Vi har tapt tre år</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.