Onsdag ringte syv selskaper seg inn på Merkur Market – en ny liste på Oslo Børs for mindre og mellomstore, gjerne unge, selskaper.
Merkur Market har lavere krav til notering enn både hovedlisten og Oslo Axess, som til nå har vært listen for Børsens unge selskaper. Målet er å gi selskaper tilgang på risikokapital «fordi banker ofte ikke kan ta den risikoen», ifølge børsdirektør Bente Landsnes (58).
Hun mener Merkur Market skal spille en rolle for å bringe frem nye bedrifter i nye næringer, som igjen vil være viktig for nye arbeidsplasser.
– Da holder det ikke bare med bankfinansiering, men også risikokapitalmarkedet må inn, sier Landsnes.
«To år for sent»
NHH-professor Thore Johnsen (69) har veldig liten tro på den nye markedsplassen.
– Det er vanskelig å trekke i gang en liste i en situasjon hvor selv de store veletablerte selskapene på hovedlisten til Oslo Børs opplever at investorene har nervene i høyspenn. Dette må være noe de tenkte på før oljeprisen falt. Nå kommer det to år for sent, sier han.
I tillegg er han kritisk til tanken om å drive frem unge, små selskaper via børs.
– Dette kan være en henvendelse til de uprofesjonelle som tilfeldigvis har penger, men mindre innsikt, sier Johnsen.
Han mener Norge trenger «sterkere satsing på venturekapital mer enn vi trenger noen børsnotering». Venturefond er kapitalfond som går inn i selskaper enten før kommersialiseringen er påbegynt eller i en tidlig fase av den.
– Venturekapitalister ønsker seg antitesen av det denne børsen tilbyr. De vil ha konsentrert eierskap og kontroll, men meningen med børsen er det motsatte: Spredt eierskap, sier Johnsen.
Forsvarer børsen
– Hvis vi alle skal tro som Thore Johnsen, ville vi ikke hatt noe vekst i Norge, svarer Landsnes.
Hun mener Merkur Market tilbyr mye av det Johnsen hevder den mangler.
– Når det gjelder opptaksreglene, krever vi ti prosents spredning, men man kan ha med seg storaksjonærer som definitivt kan være i kontroll. Bedriftene vi tok opp til handel onsdag er i veldig forskjellige faser og størrelse, noen er tidlig i fase en og andre er på vei mot fase to, sier Landsnes og legger til:
Det siste bekrefter administrerende direktør Rikke Eckhoff Høvding (33) i Norsk Venturekapitalistforening.
– Jeg skal ikke mene noe om investorene kommer til å bite eller ikke. Vi får vente og se om det fungerer eller ikke. Men at man lager markedsplasser som kan bli kilder til kapital for små og mellomstore bedrifter er vi positive til, sier Høvding.
Kan skade renommeet
Blant de syv selskapene var flere allerede etablerte selskaper, en sparebank, men også gründerbedrifter. Et eksempel på sistnevnte er rognkjekselskapet Atlantic Lumpus, som ble startet så sent som i 2014, og enda ikke er i gang med produksjon.
Johnsen holder fast på at umodne selskaper på børs «kan være ødeleggende».
– Du får flyktige investorer, men også flyktige selskaper. Det blir som med Opticom en spekulasjon i drømmer. Og er det noe som ikke er bra for Børsens renommé, er det spekulasjon i drømmer.
Les også: Morgan Kane går på børs
Opticom er omtalt som tidenes norske teknologiboble, og gikk rett inn på Oslo Børs’ hovedliste i 1996 – praktisk talt uten omsetning. Selskapet ble verdsatt til nesten 30 milliarder kroner, for så å kollapse.
– Det skapes ikke innovasjon av å legge selskaper uforberedt på Børsen – det skaper skandaler, sier Johnsen.
– Nå er det ikke sånn at det er Oslo Børs, eller våre markedsplasser som skaper innovasjon, innovasjonen er skapt når selskapene kommer hit, sier Landsnes.
Rolig start
Det ble kun handlet med aksjene til tre av de syv selskapene på Merkur Markets første dag. Totalt ble det gjennomført 100 handler, 95 av dem i det amerikanske selskapet Sino Agro Food.
Les mer om de nye selskapene på DNgrunder.no.
Les hele avisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.