– Vi ville sett fryktelig dumme ut rett før finanskrisen, og som den smarteste gutten i klassen dagen derpå

– Vi erstatter forvalteren med en maskin. Forskning viser at maskiner gjør bedre investeringer enn mennesker, og vi kan gjenskape aktiv forvaltning til en lavere kostnad, sier Atle Christiansen, gründer og toppsjef i Fronteer Solutions.

Nå får selskapet 35 millioner kroner i frisk kapital. Mesteparten av pengene kommer fra daglig leder David Baum i Finstart Nordic, som forvalter 300 millioner av Sparebank 1 SR-Banks penger for å investere i finansteknologiselskaper.

Med friske penger skal Fronteer lansere tjenesten sin i Sverige. Der får de drahjelp til markedsføring av Schibsted, som har gått inn som investor tidligere.

– Internasjonaliseringen er noe av det som gjøre dette interessant. Det er ikke så mange eksempler på norsk fintech som har gjort det, sier Baum i Finstart Nordic.

Kun én norsk aksje

Atle Christiansen var med på å starte Point Carbon, som ble solgt til Thomson Reuters for 1,1 milliarder kroner i 2010. Han havnet han fort på gründerkjøret igjen.

Fondet til Fronteer Solutions heter Harvest og har for øyeblikket én norsk aksje, som er Telenor. Dette har imidlertid ikke investeringsdirektøren valgt.

– Det gjøres helt maskinelt. Det investeringsdirektøren gjør er å velge faktorer, og så skrur vi litt på systemene basert på innsikt, sier Christiansen, som sier de handler aksjer en gang i måneden, og normalt byttes rundt ti prosent ut hver gang.

I annen robothandel legger roboter gjerne inn enorme svermer av ordre, der millisekunder kan bety forskjellen på tap og gevinst.

Christiansen forteller at utregningen og filosofien kan oppsummeres i fem faktorer, som også er grunnen til at de kalles et «faktorfond». Det dreier seg blant annet om selskapets verdi sett opp mot størrelser som inntjening og bokførte verdier, og at man over tid får litt bedre betalt for aksjer med lave svingninger.

Trygge og kjedelige selskaper

Fondet har steget 17,5 prosent siden lanseringen i juni 2016, men verdensrankingen det måles mot har økt 26,5 prosent i samme periode.

– Vi investerer i lavrisikoselskaper som er trygge og kjedelige, sier Christiansen, og mener forskning viser at dette lønner seg på lang sikt.

Han mener deres modell vil gi lavere avkastning enn snittet i gode tider, men ta igjen dette og litt til når man tar med nedgangsperiodene.

– Vi ville sett fryktelig dumme ut rett før finanskrisen, og som den smarteste gutten i klassen dagen derpå, sier han.

Christiansen viser til at verdensindeksen har falt fem prosent i den siste tidens markedsuro, mens deres fond har falt tre prosent.

Forvaltningskapitalen er nå drøyt 220 millioner kroner. Med lave avgifter ga det en inntekt på beskjedne én million i 2017, mens underskuddet landet på 12,8 millioner. Christiansen er klar på at de må vokse for å gå i pluss, og at dette vil ta litt tid.

Samme strategi – motsatt resultat?

Det finnes få andre norske faktorfond, men Storebrand har et fond på hele 20 milliarder kroner, som ifølge fondsforvalter Andreas Poole følger de samme faktorene som Harvest. Likevel har fondene hatt svært forskjellig utvikling.

Storebrand har gjort det meget sterkt i den perioden Harvest lå etter markedet, men den siste måned har det falt 1,6 prosent mer enn verdensindeksen. Harvest hadde mindre fall.

Over tid kommer Storebrand godt ut, men Poole understreker at resultatene ikke er kommet ved å ta større risiko.

– Forskjellene skyldes at det ikke bare handler å velge faktorer, men hvordan man bruker dem til å sette sammen et fond, sier Poole.

Han sier momentum i aksjekursen, størrelse på selskapet og svingninger i aksjekursen måles likt av alle, men verdi og kvalitet krever valg som kan få ulike utslag.

Både Harvest og Storebrand handler i et globalt marked med rundt 2000 selskaper. Men mens Harvest har valgt 100 selskaper, er Storebrand inne i 350.

– Det vil vise seg hvem som kommer godt ut på lang sikt, og det er vi som ligger i forkant, sier Poole.

70 arbeidsplasser så langt

Finstart Nordic er Sparebank 1 SR-Banks selskap for investeringer innen finansteknologi. Selskapet har fått 50 millioner kroner til å bygge egen organisasjon og 250 millioner til å kjøpe selskaper. David Baum har leid lokaler i Oslo for å samle selskapene det investerer i. Til nå er det blitt fem investeringer.

– Vi har investert nesten 100 millioner kroner i den nye porteføljen, og det blir minst en investering til i år, sier Baum.

Fra før av har Finstart Nordic investert i Boost.ai, Lucidtech, Just Technologies og Monner, der Baum selv var gründer.

– Det er 70 arbeidsplasser til sammen i Oslo, sier Baum, som da ikke teller med Boost.ai, som alene har rundt 70 ansatte, hovedsakelig i Stavanger.