– Jeg skrudde av tenningen og satt i bilen og skrek av lettelse, sier Ivar Langenes (33).
Han forteller om bilturen hjem fra et møte med motegründer, milliardær og investor Ola Mæle (59) ifjor sommer. Noen minutter etter at Langenes hadde fortalt ferdig om ideen til et nytt, norsk klesmerke, sagt takk for oppmerksomheten og kjørt hjem, tikket det inn en sms fra Mæle. Han var med som investor.
Ett år senere er den første herrekolleksjonen til Urban Pioneers klar. Foreløpig er den solgt til 36 butikker og kommer i hyller og på hengere før jul.
Gründeren eier halvparten av aksjene. Den andre halvdelen eier Mæle, gjennom selskapet Sjølyst Utvikling. Investoren finansierer den første kolleksjonen som nå produseres i Kina, og er innstilt på å måtte skyte inn kapital i noen flere omganger før bedriften står på egne ben.
Følg DNgründer på Facebook for å holde deg oppdatert på hva som skjer i Gründer-Norge. Eller les mer gründerstoff her.
To nye og en kleskjede
– Det blir fort fem til ti millioner inn, men vi håper han er cash-positiv fort. Samtidig blir jo da diskusjonen om man skal utvide til å ha egen showroom, «brandstore» på Karl Johan eller annet, sier Mæle.
Urban Pioneers er det andre nye, norske herremerket Mæle investerer i på kort tid. DN omtalte i februar at han går inn med rundt fem til ti millioner kroner i nysatsingen Julian Reed.
I tillegg kjøpte Mæle seg inn i kleskjeden Follestad i 2014. Follestad var også inngangsporten for Ivar Langenes.
33-åringen fra Søgne vokste opp i klesbutikk, som begge foreldrene drev. Som 20-åring startet han sin egen butikk, og de siste årene har han jobbet med å bygge opp klesmerket Bølger. Langenes sa opp stillingen i Bølger ifjor.
Da sto William Follestad, som Langenes har hatt god kontakt med opp gjennom tiden i klesbransjen, klar og tilbød hjelp.
– Han satt opp et møte med Mæle, på hytta hans i Blindleia. Jeg ble jo nervøs bare av å se hytta, sier Langenes.
Men med innøvet manus i ryggmargen dro Langenes på hytta og brettet ut forretningsplanen og konseptet med en herrekolleksjon som utvikles rundt tre ulike stilretninger. Hver stil er knyttet til tre herrenavn og modellansikter: En classy, en «street» og en «casual».
«Altfor mange kunstnere»
Langenes’ erfaring fra bransjen er én av grunnene Mæle oppgir for å satse på ham. Dessuten:
– Ivar kan telle. De aller fleste gründere kan ikke telle. Han har en riktig forståelse av markedet – og legger seg riktig med tanke på pris, kvalitet og graden av design. Og viktigst!
Mæle planter pekefingeren i bordet så det høres.
– Det har internasjonalt potensial. Allerede neste sesong skal vi ta merket ut, sier han.
Mæle gjentar det han fortalte i et intervju med DN Magasinet om norske designere ifjor:
– Det er altfor mange kunstnere. Man må lage produkter som markedet vil ha. Hver uke har vi nye gründere på besøk, men de har ikke en gjennomarbeidet forretningsplan, sier Mæle.
Jålete menn
Gjennom investeringsselskapet Sjølyst utvikling har Mæle gått inn som såkalt engleinvestor i flere norske gründerbedrifter. Det betyr at investoren er med fra selskapets spede begynnelse.
– Jeg er erkegründer selv, så jeg liker energien deres og den blinde troen på fremtiden, sier Mæle som på 1980-tallet slo seg opp på blant annet klesmerket Bik Bok.
Det er ikke tilfeldig at det er klær, og herremote spesifikt, han nå kjøper seg opp i.
– Jeg hadde ti års pause, og likevel har jeg jobbet med klær i 35 år. Mitt hjerte ligger i livsstilsområdet, innen frisør, innredning, trening og klær. Og herremote vokser raskere enn jeg har sett maken til. Herrene er blitt mer «jålete», sier han.
Følg markedene med DN Investor
Hør DN-podcasten om at penger er gratis: Rentenivået er unormalt lavt, og økonomene har ikke filla peiling på hvorfor. DNs utgavesjef Terje Erikstad og makrojournalist Einar Takla diskuterer med finansjournalist Marte Ramuz Eriksen hva som skal til for å få Øystein Olsen og andre sentralbanksjefer i zen.
Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.
Anbefalt av DNtv:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.