Etter 20 års fartstid i motebransjen bestemte klesgründeren Hugo Reed (36) seg for å gi den norske ullen en renessanse. Norske tekstilbedrifter foretrekker i all hovedsak å kjøpe ull fra utlandet, men den norske ullproduksjonen sendes til Storbritannia og blir til vegg-til-vegg-tepper på toaletter og kontorlokaler. Med 255.000 kroner pengestøtte fra Innovasjon Norge i ryggen, har han etablert det norske klesmerket Julian Reed sammen med konen Nicole Reed (37).
- Jeg vil kombinere norske råvarer som skinn og alpakkaull med italiensk skreddersøm. Målet er å bruke norske materialer i produksjonen så langt det lar seg gjøre, sier Reed.
Hoppet av Moods of Norway
Motegründeren har tidligere rullet ut det urbane livsstilsmerket Encore Sweden til 18 markeder internasjonalt. Etter ni år i den norske tekstilbedriften Moods of Norway hoppet han av i 2012 for å satse på egenhånd.
- Etter mange år i klesbransjen lengtet jeg etter å etablere et varemerke med høy kvalitet. Jeg vil heller produsere et mindre volum som retter seg mot en kjøpesterk kundegruppe enn å kaste meg på trendkarusellen, sier Reed.
Han har det siste året brukt tiden på å utvikle kolleksjonen, som består av denim, strikk, skinnvarer, badetøy og tilbehør. I desember åpner han en egen nettbutikk som skal selge produktene.
- Vi har fått napp hos flere gode innkjøpere, blant annet Tatler og Ferner Jacobsen, men fordi produksjonen er såpass kostnadskrevende er vi nødt til å starte i det små. Heldigvis har vi fått gode avtaler med leverandørene som gjør det mulig å produsere i små kvanta. Vi har ikke dårlig tid,sier Reed.
Ser gull i norsk ull
Gründeren er ikke alene om å ville gjøre gull av norsk ull: Varemerker som Nina Skarra, Leila Hafzi, With & Wessel, Schermann Ringdal og Black Rat utvikler klær av miljøvennlig norsk ull, med god hjelp fra sauebønder, spinnerier og fabrikker.
- Etter to tiår med nedtur, øynes det igjen håp for ull. En bølge med norske designere har begynt å alliere seg med norske fabrikker og produsenter, sier forfatter Tone Skårdal Tobiasson.
Hun har gitt ut boken «Ren Ull» sammen med Ingunn Grimstad Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo). Målet å øke bevisstheten rundt og markedet for ull, samt forske frem nye måter å bruke ull på.
- Norske klesprodusenter tradisjon for å importere ull fra utlandet, fremfor å bruke norsk ull. Vi ville finne ut hvorfor ullen som norske skattebetalere er med på subsidiere ender opp med å bli eksporteres til utlandet som en billig råvare, sier Tobiasson.
Satser på sau
Mari Stølan (30) og Oda Midtlyng Klempe (30) bak varemerket Sølv har utviklet en ny kolleksjon laget av norsk spælsauull.
- Norsk ull har et ufortjent dårlig rykte. Kolleksjonen vår er i spælsauull, som er et fantastisk materiale for ytterbekledning. Sauene beiter i villmarka og får ull som både tåler hardt vær og er sliteterkt, sier Stølan.
Stølan er utdannet grafisk designer fra Central Saint Martens i London, mens Oda Midlyng Klempe er klesdesigner fra Ecole de la Chambre Syndicale de la Couture Parisienne. De har tidligere jobbet for noen av verdens største motehus, som Balenciaga og Rue du Mail, men flyttet hjem i 2010.
Ny forretningsmodell
Sølv produserer på kolleksjonene i samarbeid med Hillesvåg Spinneri utenfor Bergen og Krivi Vev utenfor Tingvoll. Forretningsmodellen går ut på å produsere plagg på bestilling fra hver enkelt kunde på bakgrunn av en prøvekolleksjon som stilles ut i utvalgte butikker i Oslo og Trondheim.
- Vi produserer ingenting før klærne er bestilt, noe som gir oss større økonomisk forutsigbarhet. Vi har også satset på kåper fordi det er et tidløst plagg som mange ønsker å investere i, sier Stølan.
- Problemet er at mesteparten av den norske ullen er for grov. Ingen vil ha ull som klør, i hvert fall ikke nærmest kroppen. For å benytte den til klesproduksjon må man skille dekkhårene fra bunnullen. Da får man frem den myke delen av ullen, men prosessen er industrielt vanskelig, sier hun.
Les også:
Brutale kutt hos Moods of Norway
- Vi vil bli klesbransjens Tesla
Brutale kutt hos Moods of Norway (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.