– Jeg føler det er så mye usikkert rundt dette, så jeg er veldig spent på hva slags takst jeg får, sier Harald Wellén (64).
Han har i tre år leaset en Subaru XV, som han denne uken skal ha inn til taksering for å finne ut om han må regne med påkost – og eventuelt hvor mye – når han nå skal levere inn bilen etter endt leasingperiode. Med påkost menes erstatning som kunden må betale til leasingselskapet eller bilforhandleren for «unormal slitasje» på bilen.
Wellén har tidligere fått antydet at han får en ekstraregning på 10.000 kroner for noen lakkskader, en ripe på støtfangeren og en sprekk i et blinklysglass. Han er mest oppgitt over at det er så uklart hva som kan kalles unormal slitasje.
– Jeg fikk et veldig bra leasingtilbud, og regnestykket viste at det var like billig som å kjøpe bilen. Men man vet jo ikke hvor god avtalen er, før man leverer inn. Det ble sagt at ved vanlig bruk ville det ikke koste noen ting, så er spørsmålet hva som er vanlig bruk? spør Wellén.
Vil neppe lease igjen
– Jeg vet jo ikke ennå hva jeg ender opp med, men hvis reglene er så strenge, er jeg ikke sikker på at jeg vil lease igjen, sier Wellén.
– Hva synes du bilforhandleren burde opplyst deg om da kontrakten ble inngått?
– Jeg synes man burde skrive under en mye mer konkret kontrakt, der det står at riper over fem centimeter vil bli gjort fratrekk for. Jeg kommer til å levere inn bilen før den har gått alle kilometerne jeg har betalt for, og jeg vet ikke om jeg må betale for service når den nå leveres inn. Slikt burde stå i kontrakten, sier Wellén.
Etter at takstmann Thomas Rognlien hos bilforhandleren Birger N. Haug er ferdig med taksten på bilen, får Wellén en ekstraregning på 20.000 kroner.
– Vi bruker et Naf-skjema som jeg går igjennom sammen med kunden. Denne spesifikke bilen hadde betydelig mer bruksslitasje enn normalt, og regningen på 20.000 kroner ved innlevering gjenspeiler verdireduksjonen på bilen i forhold til tilsvarende bil med normal slitasje, sier Rognlien.
Han takserer mange biler i løpet av året, og hevder det er én ting som skiller seg ut som en gjenganger når folk skal levere tilbake leasingbilene.
– Mange er forsiktige med bilene når de vet at de låner dem, det er stort sett i næringsbransjen det er et problem at de ikke behandler dem bra. Gjengangeren er manglende service og dårlig servicehåndtering. Da går markedsprisen ned, og vi får mindre for bilen i annenhåndsmarkedet, sier Rognlien.
Populær finansiering
De siste årene har markedet flommet over av tilbud på leasing også til privatpersoner. Drøye 40 prosent av personbilene som er registrert i Norge hittil i år, er næringskjøpte, nesten halvparten av disse er leaset av privatkunder. Det er en populær måte å finansiere ny bil på, selv om tall fra Finansieringsselskapenes Forening viser at antallet privatleasede biler har falt åtte prosent fra ifjor.
Lave månedskostnader og oversiktlige bilutgifter har fristet mange til å finansiere ny bil på denne måten. Det endelige oppgjøret som kommer når bilen leveres inn, er langt mer uoversiktlig og uforutsigbart.
DN har vært i kontakt med flere leasingkunder som har fått regninger for påkost på mellom 25.000 og 40.000 kroner. Delt over en treårsperiode betyr det i verste fall godt over en tusenlapp ekstra i månedlige utgifter.
– Dette er et typisk tvistespørsmål. Vi har ikke så mange henvendelser nå, men forventer en økning i spørsmål og tvister i forbindelse med økningen innen privatleasing, sier Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i Naf.
Handler om skjønn
I bransjen eksisterer det ikke noen enhetlig standard på hva som er normal eller unormal slitasje. Det er heller ikke noe spesielt krav til hvem det er som takserer bilene og hva kunden eventuelt må erstatte etter endt leasingperiode. Ofte er det forhandlerne selv. Flere av leasingselskapene bruker Naf til å gjøre dette, blant andre Autolease, som er et av de største biladministrasjonsselskapene i Norge. Autolease har kun firmakunder, men har jobbet mye med dette emnet.
– Vi har jobbet masse med dette, det er ikke noe lett område. Poenget er å finne en løsning som er fair for alle parter, sier Haakon J. Marthinsen, leder i Autolease Norge.
Marthinsen har tidligere omtalt påkost som «Det ømme punktet».
– Til tross for forhåndsavtalte definisjoner, handler påkost også om skjønn. Det er dessverre diskusjoner knyttet til påkost, men det er blitt i mindre og mindre grad. Det har beveget seg litt i positiv retning, spesielt etter at Naf reviderte takseringen på bilene og blant annet tok inn nye reparasjonsmetoder som smart repair. Det er snillere til fordel for kundene. Vi er opptatt av å gi en rettferdig behandling, og det er bedre å beholde de kundene man har, enn å skaffe seg nye kunder, sier Marthinsen.
– Det er eksempler i bransjen hvor månedsleien er så lav at restverdien må være satt urealistisk høyt. Dette kan innebære et større press mot påkost, hvilket ikke er bærekraftig. Generelt tror jeg de store, seriøse aktørene forholder seg profesjonelt til dette, sier Marthinsen.
At det er store forskjeller innad i bransjen, bekreftes av Helge Rognerud i Autoreturn.
– Det er to nivåer, leasingselskapene er proffe å forholde seg til, men noen forhandlere opptrer som småkonger. Enkelte bruktbilsjefer forholder seg ikke til reglene, og det er et kjempeproblem, sier Rognerud.
Bør du lease eller eie bilen? (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.