Åååh. Kjenner dere lukten? Bensin!, sier seriegründer Bård Eker, mannen kjent for raske biler og raske båter.
– Jeg liker best bensinmotorer, de lager finest lyd, sier han.
Eker står på bryggen utenfor produksjonslokalene til båtprodusenten Hydrolift i Fredrikstad og ser nedover Glomma der kundene sender opp båter til vinterlagring. Båtene koster fra 500.000 kroner og oppover, til en valgfri øvre prislapp.
– Jeg er en rastløs sjel, og trives med rastløse produkter. Jeg vet ikke hvorfor, det har bare blitt sånn, sier han.
I 2001 lurte båtprodusenten Hydrolift Marine as på om Eker kunne designe båter, til tross for at han hevder han da ikke kunne noe om båter. Etter ni måneders hardt arbeid med det som skulle bli en helt ny båtmodell, gikk Hydrolift konkurs. Eker klinte til og kjøpte konkursboet.
– Det som var igjen til oss var et merkenavn, sier Eker. Også projektorfabrikken Projectdesign var en mulighet som ifølge ham bare dukket opp.
– Vi jobbet for Ask og hadde levert design- og utviklingstjenester til dem da InFocus kjøpte selskapet. InFocus ville legge ned i Fredrikstad, men vi tenkte at her er det mye kunnskap som kan forsvinne, sier han.
– Derfor startet vi Projectiondesign – først med fokus på å designe for andre projektoraktører, derav navnet, men etter hvert fant vi ut at vi likegodt kunne produsere og levere ferdige produkter til markedet.
Eker eide 54 prosent av selskapet, og cashet inn godt over 200 millioner kroner for sin andel da selskapet ble kjøpt av oppkjøpsfondet Herkules i 2009.
I tillegg har Eker vært med på å bygge opp sportsbilprodusenten Koenigsegg, som fikk mye ståhei den gangen Chess-gründer Idar Vollvik regjerte mediebildet.
– Koeniggsegg er en liten bedrift som driver med skreddersøm, som gjør at du kan håndtere hele prosessen. Ingen av oss hadde passet til å designe blinklys for BMW. Helheten er mer interessant enn et enkeltprodukt, sier han.
Inne i verkstedshallen viser Eker frem båtene. Eller båtane, som han sier. Elias-båter med maksfart på seks knop laget på bestilling for Redningsselskapet, og litt kjappere speedbåter. Selv kjøpte han Bjørn Rune Gjelstens båt «Spirit of Norway» på «impuls» tidlig på 2000-tallet, men sluttet med offshoreracing for lenge siden etter å ha vunnet VM-serien én gang.
Det lukter styrene og lim inne i kappen hvor de ansatte sliper på en 42 fot lang båt.
– Å være håndverker er litt lavstatus i dag, det er en periode nå hvor folk ikke skal bli møkkete på hendene. Det synes jeg er jævlig skummelt. Folk er så fokusert på hva de ikke har, sier Eker.
– Vi nyter ikke solen på samme måte som en kunde, men tenker hele tiden på hva som kunne blitt gjort bedre, hva skal det neste bli?
Foreldrene drev med kunsthåndverk i Gamlebyen i Fredrikstad, og familien hadde hverken bil eller tv. Fart hadde tidlig en tiltrekningskraft på gutten fra Fredrikstad.
– Jeg var underernært på sånne ting. Motorsykkelen var en veldig frihet, og jeg kjøpte den tre år før jeg kunne kjøre den. Motorsykler er en haug med deler som er satt sammen. Men når man trår på kiken, så starter det, og sykkelen får en sjel og et liv, sier Eker.
– Man får en form for rus, du får en tilfredsstillelse som er vanskelig å beskrive, men du skjønner det når du har vært igjennom det, sier han.
Fra Hydrolift er Ekers hjem en kort kjøretur unna med hans Porsche Cayenne. Han bor fremdeles i Fredrikstad, i et hus ved siden av det han kaller Designtunet, hvor det meste av Ekers design blir gjort. Det ble bygget da han trengte mer plass til virksomheten sin.
– Det er en Saab der borte, men det trenger vi ikke å ta bilde av, det er ikke noe å være stolt av, sier Eker, med henvisning til redningsforsøket av den svenske bilprodusenten som gikk galt i 2009. Til vanlig kjører han en Porsche Cayenne, har to Ducati-motorsykler til 600.000 kroner i garasjen og «et par» Koenigsegg-biler.
Eker forsøker å bli skikkelig svett en gang i uken, men trener egentlig ikke. Men under intervjuet er han høyt og lavt.
– Hvor lang tid jeg har på intervjuet? Minst mulig, sier han.
– Jeg har ikke ADHD, men jeg er notorisk rastløs på å gjøre ting. Jeg har hele tiden jobb i bakhodet. Nå har jeg andre kullet med småunger, og er der mer enn første gang. Jeg har blitt veldig bevisst på å være mer effektiv, på å være så flink som mulig, både på å være effektiv selv, men også i å styre andre, for å unngå svinn av effektiv arbeidstid.
– Jeg skal være kreativ hele tiden, og det er farlig å ha firkantede ting hengende over seg. Du blir målt hele tiden på tid, pris og resultat, sier han.
Eker mener selv han er dårlig på å si nei, og det er hele tiden full fart med nye prosjekter.
– Jeg har et sterkt driv i kroppen, og det er alltid et jag. Vi har aldri hatt en kunde som har hatt god tid på et prosjekt. Hvis du ser en åpning i markedet, er du ofte for sent ute. Jeg har veldig tro på det med å ha dårlig tid, lite penger og lite folk for å yte. Jeg delegerer arbeid for å yte mer.
Eker har alltid jobbet, og startet egen designfabrikk i 1989 etter studiene. Designselskapet tjener penger på eksterne oppdrag.
– Jeg har tjent penger hele livet, og alltid vært glad i å jobbe, selv om timelønnen ikke har vært særlig høy. Som gründer pantsetter man hus og hjem og alt man eier og har. Ting kommer jevnt i kladder. Man må være tøff og tåle å gå på trynet, også psykologisk, tørre å ta risiko. Det er to typer gründere; det er konkursryttere og de som genuint vil få til noe. Vi trenger dyktige mennesker med gründergenet, sier Eker.
– Det ville vært flaut å gå konk. Det er den største frykten. Jeg kjenner på det å ikke nå milepæler, det å ikke innfri. Men man kan ikke bli defensiv av den grunn. Vi har klart oss gjennom vanskelige perioder, og det må man lære av, og ikke bli feig. Det er ikke alt du kan kontrollere, og da kommer du ingen vei, sier han.
Foreløpig har ikke Eker merket alt for mye til oljesmellen, men han er ikke redd for at den vil påvirke kundegrunnlaget. Bedriften omstilte seg også under finanskrisen.
– Det tok litt tid i 2007 før vi skjønte hva som foregikk, og da måtte vi bare omstille oss. Heldigvis har vi fleksibilitet i de ulike selskapene våre, og man må være forsiktig med å være for snever.
For 20 år siden holdt vi på med projektorer og lærte mye av det. Jeg elsker å gjøre ting jeg ikke kan. Og hvis det er noe jeg ikke kan, så har jeg mange personer rundt meg som jeg kan gjøre det sammen med. Jeg er åpen på hva vi kan og ikke kan, og jeg synes heller ikke at vi skal ha all kunnskap i egen bedrift, sier Eker.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.