Tradisjonen tro, har finansmann Thorstein Selvik samlet en musikkjury før jul. Denne gangen har de kåret musikkhistoriens 100 beste Punk-låter (se listen grafikk). På toppen av lista rager «God Save The Queen», The Sex Pistols desidert største hit. Lanseringen av platen besørget langt på vei alene gruppens status som punk-ikoner.
Gruppens manager Malcolm McLarens plan var å gi ut låten, med samme tittel som den britiske nasjonalsangen, midt under feiringen av Dronning Elizabeths 25 år som Storbritannias regent på forsommeren 1977.
I britisk offentlighet ble sangen, med hatkarakteristikker som «the fascist regime» og «there’s no future in Englands dreaming» oppfattet som en rå provokasjon. Den 7. juni hyret gruppens manager inn turistbåten «The Queen Elizabeth» som la ut på elven Themsen lastet med den gryende punkens mest feterte jet-set, bandet selv, et dårlig anlegg, men med en godt utrustet bar.
Slik ville man trosse avslaget som var gitt på å holde en lanseringskonsert på land.
Midt under festen duvet selvsagt politibåtene opp, Sex Pistols rakk aldri å spille sin nye låt før båten ble tauet inn og de hissigste punkerne, inkludert Malcolm McLaren, ble arrestert.
Ruvende medieoppslag bidro sterkt til at «God Save the Queen» solgte 150 000 eksemplarer i løpet av den første uken etter utgivelse. Salgstallet var ansett å være mer enn høyt nok til at platen skulle skyte til topps på hitlistene. Da BBC publiserte sin nye liste den påfølgende søndagen, viste det seg at Rod Stewarts «I Don’t Want to Talk About It» holdt førsteplassen - foran «God Save the Queen» .
En rekke andre salgslitser med bransjebladet NMEs liste i spissen hadde The Pistols på desidert førsteplass. I all ettertid har det gått spekulasjoner på om BBC, som også dempet avspillingen av låten på radio, manipulerte listen for å hindre skandale. Dette har siden verken blitt bekreftet eller avkreftet.
Her kan du lese juryens begrunnelse for listeplasseringene av musikkhistoriens 100 beste Punk-låter.
Saken fortsetter under bildet
Tre grep og designet opprør
I år er det 40 år siden Sex Pistols gikk på scenen for aller første gang. Året etter slapp de «Anarchy in the U.K.». Verden ble aldri den samme igjen, skriver finansmannen Thorstein Selvik. Tradisjonen tro, har han samlet en jury før jul. Denne gangen har de kåret musikkhistoriens beste Punk-låter (hør låtene lenger ned i saken).
JURYEN VED LASSE BERNTZEN, TOM RASMUSSEN OG THORSTEIN SELVIK
- God save the Queen, and her fascist regime, sang Sex Pistols i 1977 – samtidig som britene feiret dronning Elisabeth IIs første 25 år på tronen.
Et kraftigere fuck you til hele the British establishment er det vanskeligere å tenke seg, og uansett hvor og når punken ble født var det kanskje akkurat der og da det egentlig startet for alvor.
Men fantes det kanskje punk før punken? Var feedback-kongen Link Wray en punker allerede i 1958? Eller hva med sekstitallsbandet The Sonics? Var garagerocken deres så rå og primitiv at den egentlig var punk? Og hva med New York Dolls, som Malcolm McLaren faktisk var manager for en kort periode før han dro i gang Sex Pistols. Var de glam, eller var de egentlig protopunkere? For ikke å glemme Iggy & the Stooges, eller MC5.
The Ramones, derimot, må kunne karakteriseres som punk fra innerst til ytterst, på tross av langt hår og en besteborgerlig oppvekst i Forest Hills i Queens. De startet opp vinteren 1974, holdt sin første konsert allerede noen uker etter på den legendariske klubben CBGB i New York. Før året var omme hadde de stått hele 74 ganger på den samme scenen, med et sceneshow som klokket inn på mindre enn 20 minutter. De var early movers, og i fotsporene deres blomstret punkscenen i USA og Canada. Hvor viktig de var for den britiske punken er vanskelig å måle, men at de var en inspirasjon for band som Sex Pistols og The Clash, som de traff i London i 1976, er udiskutabelt.
Saken fortsetter under avspillingsvinduet (du kan også høre låtene i en Beat-avspiller lenger ned)
Væremåte og attityde
De fleste rockhistorikere er enige om at punkens opprinnelse er knyttet til miljøet rundt klubben CBGB. Musikkjournalisten Clinton Heylin har skrevet en del om forskjellene mellom amerikansk og britisk punk. Han mener at den amerikanske punken var mer intellektuell og kunstnerisk poetisk enn den britiske som var mer politisk engasjert. Patti Smith var en rockpoet med et komplisert tekstunivers som videreførte Bob Dylan og folk-tradisjonen i kombinasjon med punkens kraft.
Men fenomenet punk var ikke bare musikk, det ble en væremåte og en attityde som omfattet både mote, design og kunst. Engelskmannen Malcom McLaren trivdes godt i miljøet rundt CBGB. Han var utstyrt med frekkhetens nådegave med sans for det nye og eksperimentelle, og med en fot i både det kulturelt kommersielle og det ideelle. Han hadde hatt en vanskelig barndom. Vokste opp hos en eksentrisk bestemor, for øvrig enken etter en velstående portugisisk/jødisk diamanthandler, som hadde innprentet ham noe så uortodokst som at «To be bad is good…to be good is simply boring».
McLaren hadde en hang til det borgerlige og skjønte tidlig at det var penger i punk. Han hadde en drøm om å skape det ultimate rockebandet, og inntok derfor raskt den klassiske frekke manager og impresariorollen som iscenesetter og organisator. Historien om hvordan han skapte og designet The Sex Pistols er legendarisk. Rundt klesbutikken sin i Chelsea i London hang det alltid mange unge folk. Tre gutter hadde dannet bandet the Strand, og her fant McLaren den perfekte grunnstammen for sitt nye konsept. Men han manglet en vokalist, og McLaren spurte derfor villstyringen John Lydon om han kunne synge. «Nei», svarte Lydon. ”Da er du vokalisten i bandet mitt” sa McLaren. I følge seg selv i ettertid. John Lydon ble til Johnny Rotten, og etter en tid kom den slemmeste gutten i klassen til, Sid Vicious - The Sex Pistols var på plass.
Saken fortsetter under avspilleren
«Vidunderlig villskap»
I 1977 ble The Pistols, The Clash og The Ramones raskt den sentrale punkens superstjerner. Skandale på skandale bidro bare til styrket berømmelse og popularitet. Punken var et opprør både mot hippiegenerasjonen og 70-80 tallets rådende pop og rock. Nye punkband dukket opp overalt. Musikken kom ut på singelplater på små og alternative selskap, men punkens gjennombrudd kom også på et tidspunkt da det var krise i musikkindustrien. Derfor ble de mest vellykkete bandene og artistene raskt integrert under multinasjonale selskaper. Sex Pistols-konseptet var helt gjennomført på alle viktige områder: Klær og stil, personlighet og annerledeshet, grafisk design og emballasje, videoer og reklamekampanjer i radio og TV med mer. Og McLaren lyktes over all forventning.
Punk stilte et stort spørsmålstegn ved det etablerte samfunnets konvensjoner og tradisjoner. «Do It Yourself» ble den britiske punkens store antiautoritære slagord - en kraftig og støyende motsats til både etablerte amerikanske popkulturen og den ambisiøse og «flinke» britiske progrocken. Mange som opplevde musikken live ble inspirert til å danne egne band på sjangerens enkle premisser. Det at punkerne insisterte på at det var opp til en selv å gjøre noe utløste et enormt kreativt potensial.
En hel ny generasjon av skolerte kunstnere og designere ble inspirert av punk. En av dem var den danske musiker og forfatter Martin Hall som var inspirert av fransk dadaisme. Hall beskrev den kreative kraften i punkmilmøet slik:
«Fokuset og intensiteten var enorm. Vi hadde en følelse av å være de få mot resten av verden, og det var en vidunderlig villskap tilstede i folks hjerter».
Bikkje i bånd
Hvem som var viktigst av nettopp Sex Pistols, The Ramones og The Clash kommer helt an på øynene som ser. Samtidig som The Ramones revolusjonerte rock’n roll, var revolusjonen deres begrenset til nettopp dette. De var først og fremst showbiz på en helt ny og bråkete måte. Sex Pistols var noe mer, men også deres fuck the society-attitude hadde sine begrensninger. De ble aldri farlige på den farlige måten. Om man skal være litt stygg kan man kanskje beskrive dem som en bjeffende bikkje i bånd. Dersom man holdt trygg avstand var det kun spetakkelet man hørte.
Da var det annerledes med The Clash. Der var det flere dimensjoner. Musikalsk var punken deres en miks av rockabilly, dub, ska og masse annet, og tekstene var politiske.
Og like viktig som det musikalske opprøret var formatopprøret. Punken var en hjemmesnekret singel i en verden av pretensiøse konseptalbum. Nettopp derfor er det singlene vi har valgt å fokusere på denne gang.
Listen over de 100 beste punklåtene er under bilder
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.