Mye skrik – mye ull

Ifjor kom Mercedes med en helt ny versjon av sin C-klasse. Veldig mye var forandret, og Mercedes forsøkte også, noe lettere desperat, å gjennomføre en metamorfose der bilens image skulle gå fra en satt gubbebil til noe fresh og ungdommelig. Resultatet på det området er bare sånn passe, og gjennomsnittsalderen på en nybilkjøper i C-klassen i Norge er neppe langt unna afp-nivå.

Men nye C-klasse er uten tvil en bra bil, og nå har selvsagt Mercedes plukket frem en av de verste motorene, noe som resulterer i en ekstremutgave med 457 hestekrefter.

Slike strategiske mål er det lett å la seg blende av.

Skulle du av en eller annen grunn plutselig glemme hvilken motor bilen har, er det bare å ta et kjapt blikk på turtelleren. I likhet med tidligere AMG-versjoner har nemlig Mercedes skrevet inn «6,3 liter» og «V8», bare for å understreke alvoret. «457 hk» og «4,5 sek» kunne også bli tatt med. Det kunne også gjerne stått «1,6 millioner kroner». Det å kjøpe en C63 AMG er nemlig ikke spesielt billig. Men tross alt, drivstofforbruket står i stil med innkjøpsprisen.

 

Det er helt uforståelig hvordan man i praktisk bilkjøring kan komme ned på det forbruket som Mercedes oppgir som snittforbruk. En forkl#229 kan være at med mindre man er en striglet, disiplinert tysk ingeniør, så klarer man ikke å holde foten unna gasspedalen på en slik bil. En vanlig person bare må høre lyden og føle kreftene. Selvfølgelig er det ikke spesielt voksent å gi etter for slike fristelser, og man kan jo si at det er brudd på opp til flere dødssynder, men du og du så moro det er.

Hvordan kjører så bilen? Det første man blir slått av er lyden. Etter å ha trykket på start, gir motoren fra seg et kort, lite hissig og kolerisk brøl, for så å gå ned på en kurrende tomgang. Deretter er det bare å sette bilen i gir og dra på. Motorlyden er både skremmende og vakker, og akselerasjonen er hinsides. Bilen ligger klistret på veien, og stabilitetsprogrammet tillater en god del før det går inn og kontrollerer det som kan bli en ukontrollert snurr. En relativ kjapp syvtrinns automatkasse girer perfekt opp og ned, og det er en fryd å legge bilen inn i en sving og registrere nedgiringen som gir deg mulighet til å gi full trykk gjennom hele svingen uten et mikrosekunds tap av kraft på bakhjulene. Selvsagt kunne man ønske seg manuelt gir på en slik motor. Men automatkassen er grei nok, og hendler på rattet gir deg mulighet til å gire manuelt rimelig kjapt.

 

Tidligere AMG-versjoner av C-klasse har vært svært anonyme biler som ikke nødvendigvis har vært så enkle å skille fra ordinære C-biler. Med sine fete spoilere, luftinntak og tildels outrerte styling, er nye C63 AMG langt mer pimpet enn tidligere. Dette er en headturner som gir oppmerksomhet. Den lite diskrete motorlyden bidrar heller ikke til at man ferdes stille i dørene. Det som derimot er skuffende ordinært, er interiøret. De ekstreme sportssetene er riktig nok noe av det bedre som finnes i slike sportsbiler, men plastkvaliteten og designen på dashbordet står ikke i stil til hverken prisen på bilen eller de brutale sportslige egenskapene. Her er både BMW M3 og Audis RS-modeller langt mer eksklusive.

Med et bakteppe om kloder i krise, sykloner og tornadoer, smeltende isbreer og vindruer i Vestfold, skulle man tro at markedet for slike biler også har smeltet bort. Det er så feil som det kan bli. Akkurat som festen fortsatte i baren lenge etter at Titanic stiftet bekjentskap med isfjellet, fortsetter vi å kjøpe suv-er og sportsbiler som om ingenting har skjedd. Og da er det ikke bare Mercedes som frister i dette segmentet. Felles for bilene er at de gjerne er tyske, og at motoriseringen er hinsides. Den mest åpenbare er BMW M3, som er noe svakere motorisert, men også lettere enn C AMG. Audi har sin RS4 som er basert på den gamle A4. RS4 har firehjulsdrift, men har enda lavere effekt enn M3. I tillegg har også Lexus sin IS F, som også er i samme divisjon. Det kan virke som disse bilene er mer helhetlig konsept enn C63 AMG, men ingen av disse er så ekstremt motorisert.

Det er bare noen småting som drar ned helhetsinntrykket på C63 AMG. Pris og forbruk er åpenbart, og komforten lider selvsagt også noe under de ekstreme kjøreegenskapene. Ellers er det intet som bør hindre den jevne bilkjøper fra å anskaffe seg denne fire hjuls manifestasjon av hedonisme.